Annonse

Saturns superstorm skapte virvelstrøm

En enorm virvelstrøm i atmosfæren på planeten Saturn er etterdønninger etter en storm som raste over store deler av planeten i 2010 og 2011.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

 

Loading…
 

Animasjonen viser hvordan en varm virvelstrøm dannet seg i øvre lag av atmosfæren på planeten Saturn. To lommer med varm luft roterer vestover med ulike hastighet og smelter sammen til en stor virvelstrøm. Animasjonen er basert på data fra januar 2011 til mars 2012. (Animasjon: ESA-C. Carreau)

Den ubemannede romfarkosten Cassini som kretser rundt Saturn har oppdaget en gigantisk virvelstrøm i øvre lag av planetens atmosfære.

Virvelstrømmen er ikke synlig for det blotte øyet, men har blitt fanget opp av Cassinis varmefølsomme måleinstrumenter, går det fram av en pressemelding fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Saturn er en gassplanet som består av hydrogen og helium rundt en kjerne. Den er den nest største planten i solsystemet vårt, bare slått av Jupiter.

I desember 2010 brøt det ut en enorm storm på Saturn.

Stormen feide rundt hele planeten, som er ni ganger større en Jorda. Både hobbyastronomer og forskere kunne se stormen som en stor hvit flekk på planetens overflate.

- Første gang

Takket være romfarkosten Cassini kan nå virvelstrømmen som oppsto som følge av stormen observeres.

- Dette er første gang vi har sett noe slikt på noen planet i vårt solsystem, sier Leigh Fletcher ved britiske University of Oxford i ESAs pressemelding.

Forklaringen på fenomenet er at stormen som raste i 2010 og 2011 førte enorme mengder energi hundrevis av kilometer opp i Saturns atmosfære.

To lommer av varm luft smeltet sammen til en virvelstrøm høyt oppe i den delen av atmosfæren som kalles stratosfæren.

På et tidspunkt fikk denne virvelstrømmen en temperatur 80 grader høyere enn den omkringliggende delen av atmosfæren.

Stormsommer

Forskerne har lenge kjent til et mønster av stormer på det som defineres som Saturns nordlige halvkule. Disse bryter gjerne ut midt i saturnsommeren.

Det går som regel 30 jordår mellom hver gang. Planeten bruker nemlig 29,5 år på å sirkle rundt Sola.

Når man retter kikkerten mot Saturn kan disse stormene observeres som hvite flekker.

Fenomenet ligner på noen måter på den mer kjente store røde flekken på planeten Jupiter. Den røde flekken på Jupiter er imidlertid minst 300 år gammel, mens de tilsvarende stormsystemene på Saturn lever kortere.

Er klar

2010-stormen på Saturn kom uventet fordi den kom på våren, med andre ord feil årstid i forhold til normalen.

Romfarkosten Cassini vil observere Saturn helt fram til 2017, så den vil være på orkesterplass i forhold til en eventuell ny sommerstorm.

Cassinis ferd er resultatet av et samarbeid mellom europeiske ESA, amerikanske NASA og den italienske romfartsorganisasjonen ASI. Ferden er kjent som Cassini-Huygens.

Oppskytningen skjedde i 1997. Cassini har utforsket Saturns ringer og har underveis også satt av romsonden Huygens på Saturn-månen Titan.

Resultatene fra utforskningen av Saturns atmosfæriske virvelstrøm er publisert i tidsskriftet Icarus, og i tillegg til en kommende artikkel i Astrophysical Journal. Se også pressemelding fra NASA.

Ved siden av Cassinis målinger er det også brukt data fra bakkebaserte teleskoper.

Referanse:

Leigh N. Fletcher et al.: ”The origin and evolution of Saturn’s 2011–2012 stratospheric vortex,” Icarus, November-desember 2012. Se sammendrag.

Powered by Labrador CMS