Noen ganger oppstår det kosmiske tilfeldigheter hvor mange av solsystemets planeter kan sees samtidig på vår nattehimmel.
– Når sola går ned så dukker både Saturn, Venus, Jupiter og Mars opp på nattehimmelen, sier Pål Brekke til forskning.no.
Han er romforsker og fagsjef ved Norsk Romsenter.
Pål Brekke sier det bare er å komme seg ut og titte opp på nattehimmelen.(Foto: Mimsy Møller, NTB)
Planetparade
Disse planetene er godt synlige hele måneden. NASA kaller den en planetparade.
– Det er egentlig bare å komme seg ut og se, sier Brekke.
– Du får mye valuta for pengene for å kikke opp på himmelen nå.
Du kan se på bildet under hvor du skal se på himmelen for å se linjen med planeter. Venus er den mest lyssterke planeten, mens Mars blinker i karakteristisk rødfarge.
Illustrasjonen under viser hvordan himmelen ser ut etter solnedgang, rundt klokken 18:30 på det sentrale Østlandet fredag 10.1. Du kan se at månen ligger i retning sørøst, omtrent midt i bildet. Mars ligger nesten rett øst.
Den røde linjen viser baneplanet i solsystemet, altså skiven som planetene ligger i rundt solen. Det er omtrent langs denne linjen planetene kan sees. Mars er lengst øst, mens Venus er lengst vest.(Illustrasjon: Stellarium/skjerdump)
Svært nærme hverandre?
Det er meldt svært fint og skyfritt vær på Østlandet denne helgen, men så blir det væromslag og overskyet til uka i følge væremeldingen i skrivende stund.
Hvis du vil utforske hvordan nattehimmelen kommer til å se ut i dagene framover, kan du bruke verktøyet Stellarium, som du finner her.
Planetparaden kulminerer med at det ser ut som om Saturn og Venus kommer svært nærme hverandre på himmelen i en såkalt konjunksjon. Dette skjer 17.1 og 18.1.
Så nærme kommer planetene til å være 17/18.1. Men det er usikkert om vi får se det på grunn av skydekke.(Illustrasjon: Stellarium/skjermdump)
Egentlig er planetene flere hundrevis av millioner kilometer fra hverandre. Banene deres akkurat nå får det bare til å framstå som at de er nærme hverandre på vår himmel.
Det er egentlig ikke noe spesielt med at planetene ligger på en linje på himmelen. Det gjør de alltid. De følger nemlig en ganske lik linje over jordens himmel.
Grunnen til det er at alle planetene ligger i en omtrentlig flat skive rundt solen.
– Det er som om de ligger i forskjellige spor på den samme LP-platen, sier Brekke.
Venus sett av Mariner 10-sonden på 1970-tallet. Kontrasten på bildet er skrudd kraftig opp. Venus er dekket av svært reflekterende skyer, noe som gjør at den lyser så kraftig på nattehimmelen.)(Foto: NASA/Jet Propulsion Laboratory-Caltech)
– Se solsystemet i aksjon
Annonse
I det virkelige universet beveger planetene i ulik hastighet i forhold til hverandre.
Hvis du kunne sett rett på platens tynne side, er det nå som at flere av planetene kan sees samtidig og ved siden av hverandre. Det er sjeldent så mange lyssterke planeter kan sees samtidig som i januar 2025.
– Når de kommer så tett på hverandre, er det som om du kan se solsystemet i aksjon, sier Pål Brekke.
Mars er også spesielt lyssterk og stor på himmelen nå fordi den er omtrent så nærme jorden som det går an å komme. Det gjør planetparaden enda tydeligere.
Mars på sitt nærmeste i banen gjennom mange år. Det er slik den har framstått for Hubble-teleskopet. Noen ganger er den større enn andre.(Foto: NASA)
Vandrestjerner
Forholdene ligger altså veldig godt til rette for å se på planetene nå.
– I gamle dager kaltes de også vandrestjerner, siden det så ut som stjerner som bevegde seg mye raskere enn andre stjerner.
Pål Brekke forteller at det er mulig å gjøre flere gode observasjoner med enkelt utstyr. Med en god kikkert kan du se flere lyspunkter rundt Jupiter, som altså er de fire største månene rundt kjempeplaneten.
– Man vil også se at de flytter seg over tid.
Dette er de såkalte galileiske månene, som ble oppdaget av Galileo Galilei rundt 1610.
Brekke forteller også at den mest lyssterke planeten, Venus, vil framstå en sigd gjennom et teleskop, siden vi nå ser både natt-og dagsiden til Venus samtidig.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
