Slik ser en kunstner for seg at planetene rundt Trappist-1 kan se ut. Ingen vet foreløpig hvordan planetene ser ut eller om de har atmosfære, men James Webb vil forhåpentligvis avsløre flere av deres hemmeligheter.

Hvorfor er dette solsystemet så interessant?

Det er radikalt annerledes enn vårt eget solsystem, men hvorfor skal James Webb-teleskopet kikke på det?

Det har lenge vært kjent at solsystemet kalt TRAPPIST-1 er noe for seg selv.

Astronomer har oppdaget tusenvis av eksoplaneter de siste tiårene. Dette er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn vår egen sol.

Men til nå er ingen av disse planetsystemene lik det som finnes i Trappist-1., som ligger rundt 40 lysår unna oss. Her er det sju planeter som går i bane rundt en sentral stjerne.

Allerede i 2017 ble det klart at alle de sju planetene er potensielle steinplaneter som jorden, og alle har potensialet for å ha flytende vann på overflaten - basert på avstanden til sin egen stjerne.

Men til nå har det ikke vært mulig å undersøke disse planetene noe særlig nærmere. Dagens teleskoper har ikke vært gode nok for å avsløre noe mer om hvordan disse planetene ser ut.

Men nå brukes James Webb-teleskopet til å kikke på planetene i Trappist-1-systemet, melder magasinet Nature.

Et kompakt system

Hvis liv på andre planeter følger de samme reglene som liv her på jorden, er flytende vann en viktig forutsetning.

Alle disse sju planetene ligger omtrent innenfor den såkalte beboelige sonen rundt sin egen stjerne. Dette er området hvor avstanden til stjernen tillater at flytende vann finnes på overflaten.

Stjernen i Trappist-1 er en rød dvergstjerne - en mini-stjerne sammenlignet med vår egen sol. Derfor er også planetene mye nærmere stjernen, sammenlignet med vårt solsystem.

Her kan du se størrelsesforholdet mellom Trappist-1 (til høyre) og solen. Trappist-1 er mye mindre og kjøligere. Planetene går i en svært mye tettere bane enn i vårt solsystem.

Ifølge en studie på Trappist-1-systemet fra 2017 bruker den innerste stjernen i dette systemet rundt halvannen jord-dag på en tur rundt stjernen. Den ytterste bruker rundt 19 dager. Du kan lese mer om dette solsystemet på forskning.no.

Det tilsvarer altså ett år for disse planetene. Til sammenligning bruker Merkur - solsystemets innerste planet - 88 jorddager på en tur rundt solen. Den ytterste bruker mer enn 167 år.

Denne plansjen viser det som er kjent ved Trappist-1 -planetene før James Webb-teleskopet skal ta en nærmere kikk.

Håpet er at James Webb-teleskopet er sensitivt nok til å kunne undersøke de potensielle atmosfærene til disse planetene. James Webb har allerede vist at det er kraftig nok til å undersøke atmosfæren til en eksoplanet.

Mot slutten av 2022 påviste James Webb både karbondioksid og svoveldioksid i atmosfæren til eksoplaneten WASP-39b. Dette er første gang slike kjemiske forbindelser faktisk har blitt målt i atmosfæren til en eksoplanet.

Men WASP-39b er en gigaplanet - faktisk på størrelse med Jupiter. Planetene i Trappist-1-systemet som James Webb skal kikke på, er langt mindre.

Derfor trenger den også å observere planetene over lang tid og mange passeringer foran sin egen stjerne før sikre resultater kan begynne å vise seg.

Men astronomen Björn Benneke ved Universitetet i Montreal forsikrer om at dette arbeidet er i gang i magasinet Nature.

Han presenterte noen tidlige resultater på en konferanse i Baltimore i USA rett før jul.

Trappist-1g og 1b

De har gjort noen observasjoner av planeten kalt Trappist-1g, som ligger i utkanten av stjernens beboelige sone.

Foreløpig har de bare klart å slå fast at planeten ikke har en stor, hydrogenrik atmosfære. Dette er en bekreftelse på lignende resultater fra Hubble-teleskopet, ifølge Nature.

Denne typen atmosfære vil være relativt stor og dermed lett å oppdage, ifølge magasinet. Det samme gjelder Trappist-1b, den innerste planeten. Astronomen Olivia Lim presenterte lignende resultater for denne planeten.

Dermed vet ikke astronomene hvordan atmosfærene til disse planetene ser ut ennå, men de er sikre på at det vil komme gode resultater og nye forskningsartikler i løpet av 2023.

Powered by Labrador CMS