Det første bildet fra James Webb-teleskopet som ble sluppet til publikum. Bildet viser en støvsky hvor nye stjerner fødes, kalt Carina-stjernetåken.(Bilde: NASA, ESA, CSA, and STScI)
James Webb-teleskopet lar oss se universet på en helt ny måte
De første bildene fra James Webb-teleskopet overgikk all forventning. Forskere beskrev det som starten på en ny æra innen hvordan vi betrakter universet.
Teleskopet har vært planlagt siden 1990-tallet, og hele programmet har vært preget av store budsjettsprekker og forsinkelser. Du kan lese mer om hva som ligger bak utviklingen av James Webb-teleskopet på forskning.no.
– Kvaliteten på dataene er høyere enn forventet over hele linja, sier Håkon Dahle til forskning.no.
Han er astronom ved Universitetet i Oslo, og Dahle er med i noen av de første forskergruppene som har fått mulighet til å bruke instrumentet.
– For eksempel er hovedspeilet bedre og gir skarpere bilder enn det man ble lovet på forhånd, mener Håkon Dahle.
Dahle påpeker at alle involverte visste at teleskopet måtte fungere så godt som mulig med en gang, fordi det er praktisk talt umulig å reparere teleskopet ute i rommet.
Det er så langt unna, samtidig som at det ikke er designet for å kunne repareres ute i rommet.
James Webb-teleskopet er plassert på utsiden av månens bane rundt jorden, mer enn halvannen million kilometer unna oss.
Detaljer forskerne ikke har sett før
Nå er teleskopet fortsatt i oppstartsfasen, og sentrale og svært sensitive instrumenter om bord på teleskopet er fortsatt under kalibrering, forteller Dahle.
Likevel har det begynt å komme resultater.
– Vi begynner å se detaljer som vi ikke har sett før, sier Dahle.
Han trekker fram nye bevis for at det fantes supermassive sorte hull relativt tidlig i universets historie. Dette er sorte hull som er flere milliarder ganger mer massive enn vår egen sol og som finnes i midten av store galakser.
Men nye målinger tyder på at de også fantes rundt 800 millioner år etter Big Bang - rundt 14 milliarder år siden. Dette er foreløpig et mysterium, siden det er svært uklart hvordan så store sorte hull kunne vokse fram i løpet av de første hundre millioner år etter Big Bang. Det er rett og slett ikke nok tid, men de er der allikevel.
Dette er et av mange ubesvarte spørsmål som Håkon Dahle mener vi kan få vite mye mer om i løpet av de neste årene.
De aller fjerneste galaksene
Dahle trekker også fram de første målingene av både karbondioksid og svoveldioksid i atmosfæren til planeter utenfor vårt solsystem. Den kalles WASP-39b - en gassplanet rundt 700 lysår unna oss.
Annonse
Men med flere og bedre observasjoner og målinger kan vi kanskje få vite hvordan kjemien i atmosfæren ser ut på steinete planeter som er mye likere jorden - og som dermed kan ha flytende vann - en forutsetning for liv slik vi kjenner det.
Håkon Dahle forventer også at vi vil få vite mer om de aller fjerneste galaksene når instrumentene på teleskopet blir bedre kalibrert. De er fra rundt 200 til 300 millioner år etter Big Bang, og muligheten til å studere disse galaksene er en av grunnene til å konstruere et teleskop med egenskaper som James Webb.
Dette er begynnelsen på dette teleskopets rolle som et sentralt instrument for astronomer over hele verden, og det har en forventet levetid som strekker seg minst 20 år inn i framtiden, ifølge Space.com.