En brennende varm verden har blitt oppdaget.

Planeten KELT-9b slår alle rekorder med en temperatur på hele 4600 kelvin (om lag 4327 grader celsius).

– Det er mer enn 1000 grader mer enn den forrige rekorden. Så den er mye varmere enn andre planeter, sier Lars A. Buchhave, som er førsteamanuensis ved Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet i Danmark.

Han er en av forskerne som står bak oppdagelsen, som er beskrevet i den siste utgaven av tidsskriftet Nature.

Molekyler rives fra hverandre

Den nyoppdagede planeten blir sammenlignet med Jupiter, fordi den er en kjempestor gassplanet.

Jupiter er den største planeten i vårt eget solsystem, men KELT-9b er 1,9 ganger større, 2,9 ganger tyngre og mange ganger varmere.

– Det er ingen tegn på liv på planeten. Det er så varmt at man ikke engang forventer at molekyler kan henge sammen på overflaten av planeten. De blir revet fra hverandre, så gassen består antagelig bare av enkeltstående atomer, sier Buchhave.

Så varm er stjernen

Mia Lundkvist forsker også på varme planeter og stjerner, og hun mener at den nye studien er veldig spennende.

– Det er alltid interessant når ekstreme planeter – planeter som ikke ligner noen andre – blir oppdaget. KELT-9b er en slik ekstrem planet, for den er mye varmere enn noen andre, sier Lundkvist, som er postdoktor ved institutt for fysikk og astronomi ved Aarhus Universitet.

Den stjernen KELT-9b går i bane rundt, er også ekstremt varmt: hele 10 170 kelvin (9897 grader celsius) eller nesten dobbelt så varm som solen.

– Det er fascinerende å tenke på at denne planeten mottar lys og varme som er omkring 45 000 ganger så kraftig som det vi mottar fra solen her på jorden, sier Lundkvist.

Den kraftige varmen fra vertsstjernen er nettopp en av årsakene til at planeten KELT-9b er rekordvarm. En annen årsak er at planeten befinner seg veldig tett på stjernen. Mens jorden bruker et år på en runde rundt solen, tar KELT-9b en rundtur på bare 1,5 døgn.

Planeten kan ha en hale

Forskere påpeker at planeten KELT-9b kanskje har en hale etter seg når den går i bane rundt stjernen. Halen ser vi i denne animerte videoen. (Video: Ohio State University) 

Når KELT-9b suser rundt stjernen sin, kan den kanskje ha en hale av materiale hengende etter seg, slik vi ser hos kometer, forteller Buchhave.

– Planeten er så tett på stjernen at den blir bombardert med stråling. Det kan innebære at materiale fordamper fra planeten slik at den kanskje har en kometaktig hale. Det er ikke uvanlig å se hos planeter som er veldig tett på vertsstjernen. Men vi vet fortsatt ikke om det er tilfellet her. Inntil videre har vi bare gjort oppdagelsen, sier Buchhave.

Beregninger i den nye studien tyder på at den ultrafiolette strålingen fra vertsstjernen er så kraftig at hele planetens atmosfære kan fordampe i løpet av stjernens levetid, påpeker Mia Lundkvist.

– Men estimatet er usikkert fordi fordamping er en kompleks prosess som ikke er fullt ut forstått. Derfor er det spennende å finne planeter som KELT-9b og å prøve på å forstå om de er sjeldne eller vanlige, sier Lundkvist.

Hittil varmeste stjerne med planet

I de siste årene har forskere oppdaget tusenvis av eksoplaneter – det vil si planeter som kretser rundt andre stjerner enn solen. Bare seks av de eksoplanetene forskerne hittil har funnet, går i bane rundt en veldig varm type stjerne, A-stjerner, og ingen har hittil blitt funnet rundt om den enda varmere B-typen.

KELT-9bs vertsstjerne ligger på grensen mellom A og B, og er den hittil varmeste stjernen som forskerne har oppdaget en eksoplaneten ved.

– Det er vanskeligere å oppdage planeter ved varme – og dermed større – stjerner, så det er funnet langt færre planeter ved slike stjerner. Men fordi planetene er vanskelige å finne, betyr det ikke nødvendigvis at de ikke er der. Denne planeten er i hvert fall et bevis på at de kan finnes omkring veldig varme stjerner, sier Buchhave.

Slik oppdages planeter

Når det er vanskeligere å oppdage eksoplaneter omkring varme kjempestjerner, henger det sammen med måten forskerne oppdager eksoplaneter.

Forskerne kan nemlig ikke se planetene direkte. De oppdager dem bare fordi planetene skygger for vertsstjernen, forklarer Buchhave.

– Når en planet beveger seg inn foran stjernen, gir det et fall i stjernens lyskurve. Hvis planeten beveger seg inn foran en større stjerne, vil fallet i lyskurven være mindre, så det er vanskeligere å se planetene, sier Buchhave.

Oppdaget med lite teleskop

Men den nyoppdagede planeten slett ikke blitt oppdaget med forskernes mest avanserte utstyr. Tvert imot har KELT-9b blitt funnet med et lite teleskop.

Det var teleskopet Kilodegree Extremely Little Telescope (KELT) North ved Winer Observatory i Arizona i USA som første gang så den varme planeten, i 2014.

KELT-teleskopet er laget for å se på klare og kraftige stjerner, mens andre teleskoper typisk fokuserer på fjerne stjerner som er vanskelige å se, forklarer Buchhave.

– Teleskopet har blitt bygget av noen karer fra Ohio State University. De har kjøpt helt standard linser og teleskoper, som ikke har blitt spesialprodusert, så prisen er helt annerledes enn de enorme teleskopene, som er ekstremt dyre, sier Buchhave og henviser til at det største teleskopet på jorden – European Extremely Large Telescope – som har en pris på over en milliard euro.

– Man kan bygge 13 000 KELT-observatorier for det European Extremely Large Telescope vil koste. Det er morsomt, for generelt går astronomien mot større og større teleskoper, men dette viser at det fortsatt er plass til å gjøre nye oppdagelser med et relativt begrenset budsjett. 

Referanse:

B. Scott Gaudi mfl: «A giant planet undergoing extreme-ultraviolet irradiation by its hot massive-star host», 2017, Nature, DOI: 10.1038/nature22392 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.