For det er ingen som aner hva klokka er der. Vi vet nemlig ikke hvor langt døgnet er.

I fjor ble døgnlengden anslått til 10 timer, 47 minutter og 6 sekunder, men nå viser det seg at vi rett og slett ikke har anelse.

Rotasjon = døgn

Tiden en planet bruker på en rundtur rundt Solen forteller hvor langt året på planeten er, mens planetens rotasjon rundt sin egen akse avgjør døgnets lengde. Hos oss på Jorden er ett år et år, og døgnet har 24 timer.

På Saturn er forholdene helt annerledes. Året (turen rundt Solen) varer 29 år, men dagene går til gjengjeld fort. I hvert fall har vi trodd det til nå.

Gassoverflate

Problemet med Saturn er at overflaten (og mesteparten av planeten) består av gass. Den har ingen fast overflate, og heller ingen gjenkjennelige formasjoner som vi kan holde øye med.

Så for å anslå døgnlengden har forskerne brukt radiosignaler som planeten sender ut. De har vært nokså stabile, og i 1980 fastslo Voyager-sonden at Saturn-døgnet var 10 timer og 39 minutter.

I 2006 fortalte Cassini-sonden at døgnet var 8 minutter lenger. Det var litt av en gåte, for en så stor planet endrer ikke rotasjonshastigheten sin uten videre.

Månen forstyrrer

Dermed fikk forskerne noe å henge fingrene i, og nå har de kommet opp med en teori. Den lille ismånen Enceladus har geysirer som sender ut vanndamp og ispartikler.

Det er nylig blitt oppdaget. I sitt omløp rundt Saturn legger den igjen et bredt spor av disse elektrisk ladede partiklene, som i sin tur forstyrrer det magnetiske feltet rundt kjempeplaneten.

Det har så stor innvirkning på radiosignalene fra planeten at forskerne må erkjenne at de ikke vet hvordan de skal måle døgnlengden på Saturn. De må rett og slett lete etter nye metoder.

Har du forresten husket å stille klokka om til sommertid? Klokka skal stilles én time fram.

(NTB-Erik Veigård)