Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"De små hvite prikkene i bildet er støy fordi bildet er blåst opp og kontrasten forsterket. Foto: JPL/NASA"
Forskere har blåst opp fotografier som ble tatt da Cassini passerte ringene i juli 2004. Ved et tilfelle oppdaget de ringene inneholder isklumper på hundre meters størrelse.
Bildene viser ikke klumpene direkte. Men rundt en slik klump vil det samle seg mindre partikler fordi klumpen trekker dem til seg med tyngdekraft. Disse småpartiklene danner en propell-form.
Missing link
Forskerne har savnet disse hundremeters-klumpene. Bilder fra Voyager 1-sonden i 1980 viste at ringene består av mindre isklumper, fra under en centimeter til opp mot et hus i størrelse. Forskerne har også oppdaget veldig store klumper: Is-månen Pan er 30 kilometer i diameter og Daphis er 7 kilometer i diameter. Begge går i bane inne i ringen.
Men hvis ringene er laget av en knust isklode, må det finnes klumper i alle slags størrelser, ikke bare bitte små og veldig store. Slike middels hundremeters-klumper har forskerne nå funnet. Det kan være opptil ti millioner av dem i alt.
"Dette bildet viser hvor lite utsnitt som er forstørret for å få fram propell-strukturene. Foto: NASA/JPL"
Genesis i miniatyr
Når forskerne kjører datasimuleringer av det unge solsystemet, får de fram strukturer som ligner propellene rundt isklumpene i Saturns ringer. Derfor kan disse propellene være mini-versjoner av hvordan Jorda og de andre planetene ble skapt.
"Cassini-sonden. Illustrasjon: ESA"
Saturn er også et “historisk museum” på annet vis. Blandingen av stoffer i Saturn-atmosfæren og atmosfæren til flere av månene har endret seg lite siden solsystemet ble dannet. Forskerne håper derfor at Saturn kan gi dem en smak av “ur-suppen” der de første levende molekylene oppstod.
Cassini
Romsonden Cassini samler fortsatt inn kunnskap om Saturn. Banen til Cassini tar den høyt og lavt mellom Saturns måner, og neste stevnemøte med ringen er plottet til 15. september i år. Da vil Cassini ta bilder av sola som passerer bak ringene, og kan samle ny viten om de svake, innerste C- og D-ringene.
"De største båndene i Saturns ringer. Illustrasjon: NASA"
Romsonden Cassini er oppkalt etter italieneren Giovanni Domenico Cassini. I 1675 så han gjennom stjernekikkerten at det var en mørk stripe i ringen rundt Saturn. Den mørke stripen trodde man lenge var et tomt skille mellom de store A og B-ringene, 4800 kilometer bredt. Skillet ble kalt Cassini-skillet, men bilder fra Voyager-sonden viste at det “tomme” skillet var fullt av mindre og svakere ringer.
På bildene fra romsonden Cassini ser vi at Saturns ringer er talløse smale bånd. De femten største har fått navn, og det er mange tynnere soner mellom disse båndene.
Båndene og mellomrommene skyldes tyngdekraften fra Saturns mange måner. Isklumpene i ringene blir påvirket til å “svinge i takt” med banene til månene, og denne “resonansen” gjør at isen klumper seg sammen i bestemte avstander fra Saturn. Dette danner båndene. Andre avstander blir tømt for isklumper.
