Annonse

Eksperter er skeptiske til mulige tegn på liv i rommet

Det er flere utfordringer når man skal analysere atmosfæren på en fjern planet, forklarer forsker. 

En studie av planeten K2-18b vekker oppsikt.
Publisert

Forskere ved University of Cambridge i Storbritannia ser tegn til interessante stoffer i atmosfæren til en fjern planet. 

De har studert planeten K2-18b med James Webb teleskopet.

Analysen tyder på at atmosfæren inneholder dimetylsulfid og dimetyldisulfid

På jorden er dette stoffer som kun produseres av liv, hovedsakelig av planteplankton i havet. 

Stoffene trekkes derfor frem som en mulig biosignatur – tegn på liv på en annen planet. 

– Dette er det sterkeste beviset hittil på at det muligens finnes liv der ute, sier Nikku Madhusudhan, som ledet studien, til BBC

For tidlig 

Andre er kritiske til fremstillingen. 

– Jo villere påstand, jo mer blir du belønnet, sier Vincent Kofman, som synes dette kan være litt frustrerende. 

Han har jobbet ved NASA Goddard Space Flight Center og har nå begynt å jobbe ved Senter for planetær beboelighet ved Universitetet i Oslo.

Kofman synes det blir for tidlig å snakke om tegn på liv på K2-18b, basert på den begrensede kunnskapen man har om planeten. 

Forskere som Nature har snakket med er også skeptiske. 

– Bevisene er ikke sterke, sier Stephen Schmidt, astronom ved Johns Hopkins University. 

– Det er nesten helt sikkert ikke liv, sier astrobiolog Tessa Fisher. 

Vannverden?

K2-18b ligger 124 lysår unna jorden og er 8,6 ganger så massiv. 

Denne typen planeter, som er større enn jorden og mindre enn Neptun, kalles for sub-Neptun planeter. 

Madhusudhan har utviklet en hypotese om at noen av disse planetene kan være vannverdener eller såkalte hycean-planeter: Planeter med verdensomspennende hav og hydrogenatmosfære. 

Atmosfæren til K2-18b er studert med Hubble og James Webb-teleskopet tidligere. 

Madhusudhan og kolleger mener at dataene passer best med at planeten er en vannverden. De har også tidligere funnet tegn på at det er dimetylsulfid i atmosfæren.

Den nye studien styrker dette funnet, mener de. 

– Ifølge beregningene våre finnes det flere tusen ganger mer av denne gassen i planetens atmosfære enn det vi har på jorden, sier Madhusudhan til BBC

– Hvis det faktisk er en kobling til liv, vil denne planeten vrimle av det. 

Illustrasjon av en hypotetisk hycean-planet.

– Ikke tydelig

Idet planeten passerer foran stjernen sin, vil noe lys skinne gjennom atmosfæren. 

Atomer i planetens atmosfære absorberer noe av lyset på spesifikke bølgelengder. Det kan fortelle om hva slags stoffer som finnes der. 

Det å tolke lysspekteret fra en fjern planet er imidlertid en komplisert prosess. 

Vincent Kofman er ikke overbevist om at det finnes dimetylsulfid i atmosfæren basert på den nye studien. 

– Hvis de virkelig hevder at dette molekylet er der, så burde det være helt tydelig – og det er det ikke.

Det er flere utfordringer når du skal prøve å gjøre dataanalysen i et tilfelle som dette, sier Kofman, som selv forsker på atmosfærer på eksoplaneter. 

– For å tolke observasjonene gjort med teleskopet må forskerne først skille signalene fra stjernen fra signalene fra planeten.

Man må forstå stjernen veldig godt for å gjøre dette. Dette har vært et problem når man har forsøkt å analysere atmosfærer i det kjente Trappist-1 systemet, ifølge forskeren. 

Vincent Kofman forsker på eksoplaneter, planeter utenfor vårt solsystem.

Utfordrende å tolke

– Teleskopet tar et bilde av stjernesystemet, la oss si hvert tiende sekund. Du får en lysstyrke for hver av pikslene. Det vanskelige er å finne ut hva som kommer fra stjernen og fra planeten. 

Det kalles å redusere dataene til et spektrum. Du må gjøre forskjellige korreksjoner fordi detektorene gir en viss andel støy, forklarer Kofman. Her vil det være usikkerheter. 

– Teleskopets stabilitet, støy, og aller viktigst, stjernens stabilitet, må alle tas med i beregningen i denne prosessen.

Man bruker også modeller for å finne ut hvilke stoffer som ser ut til å være til stede basert på lysspekteret. 

– Når dataene er blitt redusert, bygger tolkningen på en prøve-og-feile-metode der man forsøker å gjenskape signalet ved å simulere ulike atmosfærer. 

– Ved å ta hensyn til hvor sikre de observerte verdiene er, kan man teste ulike antakelser om atmosfæren – og dermed enten forkaste eller akseptere dem.

Det finnes vitenskap for å bevise at du har rett og vitenskap for å prøve å motbevise deg selv, sier Kofman. 

Hans inntrykk er at studien ikke går langt nok i å prøve å motbevise resultatet. 

Små mengder på jorden

Kofman har tidligere studert dimetylsulfid.

– Det er et molekyl som produseres som et biprodukt fra noen alger i havet. 

Det er forskere som jobber spesifikt med å prøve å finne ut av dimetylsulfid-syklusen i atmosfæren og hvordan det brytes ned, sier han. 

– Selv i veldig produktive deler av havet vil du bare se dette molekylet i et forhold på en til tusen millioner. Det forekommer i så små mengder at du kan finne det, men du må lete godt. 

Hvis man hadde sett jorden verdensrommet, ville man ikke sett dette molekylet, sier Kofman.

Han synes det blir et for stort hopp å foreslå at molekylet som produseres i liten mengde på jorden, kan bety massevis av liv på en fjern planet som vi vet lite om. 

– Det virker som det motsatte av det vi bør gjøre som forskere. 

Hva slags planet?

Andre forskere har trukket frem at det fortsatt er en diskusjon om hva slags type planet K2-18b er. 

En livløs Neptun-planet er mest sannsynlig, mener Joshua Krissansen-Totton, som Nature har snakket med. Et annet forslag er at planeten er dekket av et magmahav, ifølge The New York Times

Hvis det stemmer at det er dimetylsulfid i planetens atmosfære, må det også undersøkes om dette kan være produsert kjemisk, i fravær av liv. Dette påpeker også Madhusudhan i pressemeldingen

– Det er viktig at vi er dypt skeptiske til våre egne resultater, for det er bare ved å teste og teste igjen at vi vil være i stand til å nå det punktet hvor vi er trygge på dem, sier Madhusudhan.

Gøy at man har kommet så langt

Kofman sier at det er kult at vi nå kan snakke om hva som finnes eller ikke finnes på en planet som er over 120 lysår unna. Han synes også det er bra at forskning på eksoplaneter skaper offentlig interesse. 

Samtidig er resultater om atmosfæren på eksoplaneter fortsatt ofte forvirrende. 

– Det viser også hvor lite vi fortsatt vet, hvor langt vi har igjen å gå og hvor begrenset instrumentene våre er, enn så bra de er. 

Referanse: 

Nikku Madhusudhan, m. fl.: «New Constraints on DMS and DMDS in the Atmosphere of K2-18 b from JWST MIRI», The Astrophysical Journal Letters, 17. april 2025. 

Powered by Labrador CMS