Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Venus er den varmeste planeten i solsystemet. På overflaten er det så varmt at metallene tinn , bly og sink ville smelte. En atmosfære av nesten rent karbondioksid gir en drivhuseffekt som presser maksimumstemperaturen opp i 460 grader Celsius.
Og likevel kan Venus en gang i sin forhistorie ha hatt vann og liv. Romsonden Venus Express har samlet inn data som nå er puttet inn i en datamodell, ifølge en pressemelding fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.
Vannmolekyler splittet av sola
Modellen viser at det trolig har vært vann på Venus, men bare som vanndamp. Denne vanndampen har sakte, men sikkert blitt borte fra atmosfæren i løpet av hundrer av millioner av år.
De sydende ultrafiolette strålene fra sola har rett og slett ødelagt vannmolekylene; splittet dem opp i sine enkelte bestanddeler hydrogen og oksygen, som i sin tur har unnsluppet til verdensrommet.
Derfor er det så lite vanndamp igjen i atmosfæren nå at hvis du fikk det til å regne ned på overflaten, ville de bare lage et langgrunt vassehav med tre centimeters dybde.
Vann fra kometene?
Men i Venus sin barndom var det annerledes. All vanndampen svevde over en overflate av lava som ennå ikke hadde størknet etter at planeten ble dannet. Da vanndampen ble brutt ned og forsvant ut i rommet, sank temperaturen slik at overflaten størknet, heter det i pressemeldingen.
Med lavere temperaturer og fast overflate gjenstod bare en faktor før liv kunne oppstå: Vann. Men datamodellen antyder bare vanndamp. Hvordan kunne da liv oppstå?
En mulig vannkilde er kometene. I solsystemets tidligste tider svirret disse rundt i kaoset av større og mindre måner, asteroider og villfarne steinklumper på jakt etter en planet å snurre rundt eller falle ned på.
Hvis slike kometer falt ned på Venus i denne tidsperioden, kunne de gi planeten det ekstra vannet den trengte for at livet kunne oppstå, heter det i pressemeldingen fra ESA.