Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Plutoidene Pluto og Eris. Bildene viser Pluto (venstre) med de tre månene Charon, Hydra og Nix, og Eris med månen Dysnomia. (Foto: International Astronomical Union)"
Det ble en del grining og tenners gnidsel i 2006, da International Astronomical Union (IAU) etter opphetede diskusjoner pælmet Pluto ut av det gode selskap, og altså tok fra den tittelen ”planet”.
Den nye, offisielle definisjonen sier at en planet må gå i bane rundt ei sol, ha kuleform og ha rensket banen sin for annet himmelskrot av nevneverdig størrelse.
Selv om stakkars Pluto altså er så godt som kuleformet, har den en elliptisk bane som noen ganger går innenfor banen til Neptun.
Men hva er Pluto, hvis den ikke er planet?
I 2006 lovet IAU å komme tilbake med et passelig navn på den nye gruppa av dvergplaneter som Pluto nå hører med i. Og på unionens møte i Oslo i slutten av mai, kom altså dommen:
Gruppa skal hete plutoider – etter vår egen Pluto.
Ikke plass til Ceres
Plutoider er himmellegemer med sånn tilnærmet kuleform, som sirkler rundt sola utenfor banen til Neptun, men som ikke har feid unna andre objekter rundt banen sin, skriver IAU i ei pressemelding.
Til nå inneholder gruppa bare to medlemmer – nemlig Pluto og Eris, men astronomene tror det kan dukke opp flere etter hvert som vi utforsker nabolaget vårt.
Dvergplaneten Ceres får imidlertid ikke lov til å kalle seg plutoid, skriver IAU.
Den befinner seg nemlig på feil sted, i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Siden den er temmelig unik, kan den heller ikke vente seg en egen kategori med det første.
Så mens Pluto nå altså går inn i et nytt himmelfellesskap av plutoider der ute i utkanten av solsystemet, må Ceres bare være Ceres.
Som om livet i asteroidebeltet ikke var tøft nok fra før…
