Romfartøyet BepiColombo har flydd forbi Merkur for sjette gang og sendt tilbake nærbilder av planeten. 

Bildene, som ESA har lagt ut, viser overgangen mellom Merkurs dag- og nattside, mulig islagte kratre og sletter glattet ut av lavautbrudd.

BepiColombo er et samarbeid mellom Europa og Japan. Romfartøyet bærer med seg to romsonder som skal settes ut i bane rundt Merkur. 

Dette var siste forbiflyvning før romsondene skal plasseres i bane i 2026. 

Tredje Merkur-besøk

BepiColombo er bare det tredje romfartøyet som har dratt til Merkur, solsystemets minste og innerste planet.

Det første var Mariner 10 som ankom i 1974. Det andre var Messenger, som kom fram i 2011. 

Det meste vi vet om Merkurs temperatur, overflate, magnetfelt og atmosfære, kommer fra Messenger, ifølge Store norske leksikon. 

Nå skal BepiColombo gi ny kunnskap om planeten. 

Evig skygge 

BepiColombo fløy ut av skyggen til Merkur og rett over planetens nordpol. Her fanget romfartøyet overgangen mellom Merkurs natt- og dagside på bilder. 

Ved planetens nordpol er det kratre som alltid kaster skygge. 

Temperaturen på Merkur er preget av store kontraster. Temperaturen på dagsiden kommer opp i 400 grader, mens på nattsiden er det fryktelig kaldt, ned mot 200 minusgrader. 

I kraterne Prokofiev, Kandinsky, Tolkien og Gordimer er det alltid mørkt i deler av bunnen. Se bildet under.

Det gjør disse kraterne til noen av de kaldeste stedene i solsystemet, ifølge ESA. Det er til tross for at Merkur er den nærmeste planeten til sola.

Frossent vann?

Tegn tyder på at det finnes frossent vann i de skyggelagte kraterne. Dette skal BepiColombo finne ut av. 

– Vi har sterke indikasjoner på at det kan finnes vannis i disse kratrene, men det har ikke blitt påvist direkte, har Johannes Benkhoff, forsker i prosjektet hos ESA, tidligere uttalt. 

– Med instrumentene på Mercury Planetary Orbiter, håper vi å måle vanninnholdet direkte og bekrefte om det faktisk finnes vann, men også å forsøke å finne ut hvor mye det er.

Fylt igjen av lava

Et annet bilde viser vulkanske sletter i nord, tatt da romfartøyet hadde kjørt forbi Nordpolen.

Merkur minner om månen. Den er en grå kule dekket av små og større kratre, men Merkur er mørkere og litt større enn månen. 

Bildet over viser blant annet Borealis Planitia, en stort område med vulkanske sletter som stammer fra vulkanutbrudd for 3,7 milliarder år siden. 

Lavaen fylte igjen tidligere kratre, som man fortsatt kan se svake konturer av. Eksempler på dette er Mendelssohn og Rustaveli-kratrene, som kan ses på bildet under. 

I bunnen av bildet ses Caloris-krateret, det største på Merkur. Det har en utstrekning på hele 1.500 kilometer. 

Det voldsomme nedslaget satte spor. På motsatt side er det mønster av ringer som trolig er dannet av sjokkbølger etter nedslaget, ifølge Store norske leksikon. 

Hvorfor så mørk?

Et tredje bilde viser lysere områder på Merkurs overflate. De eldste delene av overflaten er mørkest. De yngre fremstår lysere. 

Materiale som kommer opp fra planetens indre, er først lysere og mørkner over tid, ifølge ESA.

Merkur er generelt ganske mørk, og forskere forstår ikke helt hvorfor.  

En mulighet er at Merkur bare ser mørkere ut på grunn av varmen, har Johannes Benkhoff i ESA sagt. 

– Det er også en mulighet for at det vi ser på overflaten, er grafitt, som er svært mørkt. 

– Et grafittrikt lag kan ha dannet seg inne i planeten da den kjølte seg ned. Noe av dette materialet kan ha blitt brakt opp til overflaten i løpet av planetens videre utvikling, sa Benkhoff. 

Dette skal BepiColombo prøve å finne ut av. 

– Uvurderlig, ny informasjon

Bildet under viser to områder med lysere materiale. Det ene området, Nathair Facula, er restene etter enorme, eksplosive vulkanutbrudd. 

Den andre er et nokså ungt krater på Merkur, 300 millioner år gammelt. Krateret kalles Fonteyn. Lysere materiale er synlig i et område rundt krateret. 

– BepiColombos hovedfase begynner kanskje først om to år, men de seks forbiflyvningene av Merkur har allerede gitt oss uvurderlig, ny informasjon om denne lite utforskede planeten, sier Geraint Jones, forsker i prosjektet i ESA. 

– I løpet av de neste ukene vil BepiColombo-teamet jobbe hardt for å avdekke så mange av Merkurs mysterier som mulig med dataene fra denne forbiflyvningen. 

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på