Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Pluto med månene Charon, Nix og Hydra fotografert fra Hubble-teleskopet. (Foto: NASA)"
Alt kommer imidlertid an på definisjonene.
En planet bør kort og godt være “et rundt objekt i omløp rundt en stjerne”, foreslår Mark Sykes, leder av det internasjonale Planetary Science Institute.
Ut av det gode selskap
Den opphetede planetdebatten i International Astronomical Union (IAU) i 2006 førte til at Pluto datt ut av solsystemets planetklubb, som vi har skrevet om tidligere.
Den nye, offisielle definisjonen ble at en planet måtte gå i bane rundt solen, være stor nok til å ha dannet en kuleform, og ha rensket sin bane for andre objekter.
Dette siste punktet førte til at Pluto ble ekskludert, siden den har en elliptisk bane og noen ganger går innenfor Neptuns bane.
Kuleform = planet
Dr. Mark Sykes foreslår i siste utgave av magasinet Science å bygge på den opprinnelige anbefalingen som ble fremlagt for IAU, og simpelthen definere en planet som “et rundt objekt i omløp rundt en stjerne”.
Dette vil inkludere alle objekter, også i andre solsystemer, som er store nok til at de blir presset sammen til en kuleform.
Denne sammenpressingen fører til en økende indre temperatur som kan drive dynamiske prosesser, for eksempel tektonisk aktivitet og dannelsen av hav og atmosfære.
- Bilder fra romsonder viser at det er med kuleform at objekter i solsystemet begynner å vise geologiske egenskaper - et uttrykk for indre prosesser, har Sykes skrevet i artikkelen A geophysical definition for ‘planet’ i tidsskriftet Geophysical Research Abstracts.
Dobler antall planeter
Problemet med IAU-definisjonen er at den fokuserer på hvordan objektenes gravitasjon påvirker omgivelsene, uten å vurdere deres fysiske egenskaper, mener han.
"Kan både Jorda og Månen være planeter?"
Alle objekter i solsystemet som har vist seg å ha aktive, geofysiske prosesser er kuleformete, mens alle inaktive objekter har en uregelmessig form.
En revidert definisjon av planeter, med vekt på kuleformen, kan løse dagens problemer, argumenterer Sykes. Både Pluto, asteroiden Ceres og Eris i Kuiperbeltet ville kvalifisere som planeter.
Flere måner, som Plutos måne Charon, Titan, Triton, og selvfølgelig vår egen Måne kunne potensielt også anses som ‘planetære’.
Annonse
Så istedet for å bare ende opp med sju planeter som naboer, kunne vi mer enn doble antallet hvis kuledefinisjonen vinner fram.
Ny planetkonferanse
Sykes er en av initiativtakerne til en ny konferanse i august som tar sikte på å bringe planetdebatten ut til folk.
- Publikum er best tjent med selv å overvære debatten, så de kan se vitenskap som en prosess, skriver Mark Sykes i Science.
Dermed er arenaen satt for en ny planetkamp. La klodene rulle!
Referanse:
Mark V. Sykes: The Planet Debate Continues (Science Vol. 319, nr. 5871)
