Ikke bare er Pluto degradert fra planet til den langt mindre flatterende tittelen dvergplanet. Nå viser det seg at Pluto heller ikke er dvergplaneten med størst masse.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Funnet av den konkurrerende dvergplaneten Eris, tidligere kjent som 2003 UB313, skulle vise seg å bli begynnelsen på slutten for Plutos tid som den niende planeten i vårt solsystem.
Etter intense diskusjoner på generalforsamlingen til Internasjonal Astronomical Union i fjor, ble det til slutt besluttet at Pluto skulle miste planetstatusen. En helsvart dag for elskere av denne eks-planeten, altså.
Likevel beholdt noen et fromt håp om at Pluto fortsatt skulle være tungvekteren blant de steinete isklumpene utenfor Neptun - i det gigantiske området Kuiperbeltet, som er en del av solsystemet vårt.
Tungvektskampen avklart
For selv om konkurrenten Eris hadde en diameter på 2 400 kilometer, noe som slår Pluto med rundt 100, så var den en sjanse for at Eris hadde mindre massetetthet.
Men; det viste seg altså at Eris hadde 27 prosent større masse enn Pluto, og dermed er nykommeren også selve tungvekteren av de tre dvergplaneter som hittil er kjent for menneskeheten, rapporter forskere i tidsskriftet Science sin utgave 15. juni.
"Bildet til venstre vise dvergplaneten Eris og månen Dysnomia, fotograftert av NASAs Hubble Space Telescope 30. august 2006. Bildet til høyre illustrerer banen Dysnomia har hatt rundt Eris. Bilder av Dysnomias 16 dager lange rundtur rundt Eris er brukt for å regne ut dvergplanetens masse. Foto: NASA, ESA, og M. Brown, California Institute of Technology."
Det er Eris-oppdageren Michael Brown ved Calofornia Institute of Technology i California, USA, som sammen med kollega Emily Schaller, har veid dvergplaneten Eris.
Forskerne har kalkulert seg frem til massen ved å ta en rekke bilder av Dysnomia, en av månene utenfor Eris, i de 16 dagene denne månen bruker på å sirkulere rundt dvergplaneten.
Pluto ble for øvrig oppdaget i 1930 av amerikaneren Clyde Tombaugh. Den eks-planeten er dundt 2 306 kilometer i diameter. Til sammenligning er Jorden rundt 12 746 km i diameter.
Pluto er altså uansett en lilleputt - eller kanskje en miniputt, etter forskernes siste oppdagelse om massetettheten til Eris. Enn så lenge består derfor solsystemet vårt av åtte planeter.
