Sedna er det største objektet vi har sett i bane rundt Sola siden astronomene fikk øye på Pluto i 1930. Nylige observasjoner har vist flere nesten like store objekter utenfor Neptun, men planettittelen henger høyt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Om Pluto fortjener å være kategorisert som planet, er fortsatt et tema oppe til diskusjon, så nyoppdagede Sedna, oppkalt etter inuittenes havgudinne, oppnår nok ikke planetstatus med det aller første.
Observasjonene viser at Sedna er mindre enn 1 700 kilometer i diameter, og altså mindre enn Pluto, som er 2 250 kilometer i diameter. Mer interessant er det at Sedna er det fjerneste objektet vi har sett som går i bane rundt Sola.
Rekordstore objekter utenfor Neptun popper nemlig opp til stadighet, og astronomene tror det finnes objekter der ute som faktisk er større enn Pluto.
Quaoar, Ixion, Varuna og 2004 DW
Forrige gang det ble diskutert om man hadde oppdaget solsystemets tiende planet, handlet det om Quaoar, som ble oppdaget i 2002 - av den samme forskergruppen som nå har oppdaget Sedna. Dette objektet er rundt 1 200 kilometer i diameter, og du kan lese mer om det i artikkelen Ny frossen verden oppdaget ytterst i solsystemet.
Andre nyoppdagede objekter inkluderer Ixion, som ble funnet i 2001 og er rundt 1 000 kilometer i diameter. Varuna, som ble oppdaget i 2000, er rundt 900 kilometer bred.
Senest for to uker siden ble det til da største objektet oppdaget. Det fikk betegnelsen 2004 DW, og er sannsynligvis rundt 1 600 kilometer i diameter. Alle disse objektene ligger utenfor Neptun i det mystiske Kuiperbeltet.
Her ligger også Pluto, som ble oppdaget i 1930 etter en 15 år lang leteaksjon etter planeter utenfor Neptun. Man skjønte ikke før senere at planeten faktisk var det største av de kjente kuiperbelteobjektene (KBO).
Kuiperbeltet
Kuiperbeltet ble ikke teoretisert før i 1950, etter at kometbaner pekte mot et stort rugeanlegg for kometer like utenfor Neptun. Mange av kometene i solsystemet kommer nettopp fra denne sannsynligvis flate ringen, som man tror inneholder mer enn 70 000 isete steiner i forskjellige størrelser.
Det store Kuiperbeltet utenfor Neptun inneholder noen av de frosne restene etter det som klumpet seg sammen og dannet solsystemet for fem milliarder år siden, og man tror at objektene her har solsystemets opprinnelige sammensetning. Det strekker seg ut til minst 100 ganger Jordas avstand fra Sola.
Noen av objektene som er observert i Kuiperbeltet har beregnede baner som går så langt ut som 150 milliarder kilometer fra Sola, eller 1 000 ganger Jordas avstand fra Sola.
De første anerkjente oppdagelsene av objekter i Kuiperbeltet ble ikke gjort før tidlig på 1990-tallet, og beltet har nok mye mer på lager. Siden 1992 er nesten 1 000 store objekter oppdaget her, og mange av dem er flere hundre kilometer i diameter.
Det kan være objekter der ute som er større enn Pluto, men flesteparten er asteroider. De er imidlertid ikke lette å se, fordi de er så langt unna at svært lite sollys når dem.
Oorts sky
Enda verre er det med objekter fra den lenge teoretiserte Oorts sky. Dette er en kuleformet sky som omgir solsystemet lang der ute, som man tror inneholder hele ti millioner millioner kometer, som for eksempel Halley, som noen ganger blir dyttet mot Sola av passerende stjerner. Oorts sky skal strekke seg så mye som ett lysår fra Sola - halvveis ut til nærmeste nabostjerne.
"Kuiperbeltet og Oorts sky. (Illustrasjon: NASA)"
Diskusjonen angående Sedna går nå på om objektet er fra Kuiperbeltet eller fra Oorts sky. Sednas ekstremt elliptiske bane er ulikt noe annet astronomene har sett, men ligner på banene fra objekter i Oorts sky, som ble forutsett for 54 år siden av den nederlandske astronomen Jan Oort.
Annonse
Sedna er på det nåværende tidspunkt omtrent tre ganger lengre unna Sola enn Pluto, og befinner seg 13 milliarder kilometer fra Sola. Observasjoner av Sednas bane tyder imidlertid på at objektet reiser enda ti ganger lengre ut - altså 130 milliarder kilometer fra Sola. Fra før kjenner vi bare kometer med baner som når så langt ut.
Indre Oorts sky
Astronomer fra NASA tror derfor dette er den første observasjonen av et større objekt fra Oorts sky, selv om Sedna faktisk ligger ti ganger nærmere Sola enn den forventede grensen for Oorts sky. De snakker nå om en “indre Oorts sky” der hvor Sedna befinner seg, som kan ha blitt dannet av gravitasjonskreftene fra en stjerne som har kommet nært Sola tidlig i solsystemets historie.
- Stjerna vil ha vært nær nok til å skinne sterkere enn fullmånen og den vil ha vært synlig på himmelhvelvingen på dagtid i 20 000 år, og kan ha utløst et skred av kometer som kan ha utslettet eventuelt liv som eksisterte på Jorda på denne tida, sier professor Mike Brown, lederen forskningsgruppa som oppdaget Sedna.
- Dette er det første gode beviset for at Sola ble dannet i en klynge med stjerner, sier Brown til New Scientist.
Manglende forståelse
Andre astronomer er ikke fullt så sikre, og tror Sedna kan være et kuiperbelteobjekt. Ett av argumentene er at Sedna ligger i samme baneplan som planetene og alle kuiperbelteobjektene - i motsetning til objekter fra Oorts sky, som kan komme fra en hvilket som helst retning på himmelen.
"Illustrasjonen viser Sednas ekstremt vide og elliptiske bane. Oppe til venste ser du det indre av solsystemet, oppe til høyre er solsystemet til og med Pluto og kuiperbelteobjektene. Dette blir knøtt lite i forhold til Sednas bane som du ser nederst til høyre, og den siste rammen nederst til venstre viser Sednas bane i forhold til Oorts sky. (Illustrasjon: Spitzer Space Telescope)"
I tillegg taler Sednas størrelse mot en opprinnelse i Oorts sky, fordi kometer som kommer herfra som regel er mindre enn 100 kilometer i diameter, og mindre objekter blir sparket lengre ut enn større objekter.
Mest av alt belyser kanskje oppdagelsen av Sedna de store hullene i astronomenes forståelse av hvor Kuiperbeltet slutter, og hvor Oorts sky begynner. Objektene i Oorts sky ble, på samme måte som kuiperbelteobjektene, dannet nær gassgiganter som Jupiter og Saturn, men ble dyttet utover i løpet av solsystemets tidlige og turbulente år.
