Dette usannsynlige tankeeksperimentet pirret forskerne ved det berømte Massachusetts Institute of Technology (MIT).

De ville finne ut hva utenomjordiske vesener kan finne ut om forholdene på jorden.

- For hvem vet, kanskje blir vi akkurat nå observert av fremmede vesener, skriver professor Sara Seager, i studien som publiseres i Astropysical Journal.

Like forhold

Hele problemstillingen er selvsagt temmelig søkt. Vi aner jo ikke hva slags instrumenter astronomer i andre solsystemer har. Hvis de da i det hele tatt eksisterer.

Men samtidig er både avstandene og de fundamentale kreftene i universet likt for alle.

Derfor mener forskerne ved MIT og Instituto Astrofisica del Canarias at de kan tillate seg spekulasjonen.

E.T. løfter på hodet

Problemet til E.T. og vennene hans vil selvsagt være den enorme avstanden mellom solsystemene i universet.

Riktignok vil han selv med det blotte øye kanskje kunne skimte solen vår, hvis han løfter det klumpete hodet sitt mot himmelen.

Vår sol vil jo bare være en middels stor stjerne, ikke stort annerledes mange av de andre lysende prikkene på himmelen over ham.

Helt umulig vil det være å skjelne jorden, som han likevel vet svever i sin ørlille bane rundt lyspunktet der oppe.

- Selv med våre beste teleskoper har vi stort sett bare indirekte observasjoner av planeter i andre solsystemer. Vi vet bare at de er der på grunn av påvirkningen fra stjernene, skriver Sara Seager og Ellen Swallow i studien.

Én piksel

Men i 2009 retter menneskeheten et langt skarpere øye mot universet. Da tar NASA i bruk romteleskopet Kepler.

Forskerne ved MIT har derfor lekt med tanken om at romvesenene også har et slikt teleksop, som akkurat nå retter blikket mot oss.

- Med et slik teleskop bør de kunne klare å måle jordens rotasjon, altså hvor langt vårt jorddøgn er, skriver forskerne.

Dette høres kanskje ikke så spektakulært ut. Men selv med Kepler-teleskopet vil planeter i andre solsystemer bare bli omtrent én piksel store på et bilde.

Til sammenligning tar en vanlig kameramobil bilder med rundt én million bildepiksler, påpeker forskerne.

- Men denne ene pikselen vil faktisk fortelle de utenomjordiske vesenene ganske mye, kommenterer de.

Jordrotasjon

Grunnen til det er at jorden, i motsetning til for eksempel den sydende og kokende planeten Venus, ikke er innhyllet i et permanent skylag. Over ørkenområdene på jorden er det for eksempel sjelden skyer.

Derfor vil det ene pikselet i romvesnenes teleskoper forandre seg over tid, hvis teleskopene altså er omtrent som NASAs Kepler.

Lysere områder med skyer over et bestemt kontinent vil gjøre pikselen lysere en gang “om dagen”, i kontrast til mørkere felter over for eksempel Sahara.

- Når de mørke og lyse flekkende dukker opp på samme sted på jorden med 24 timers mellomrom, vil de utenomjordiske vesenene kunne forstå at dette tilsvarer jordens rotasjon, skriver forskerne.

Værvarsel

Hvis de mer eller mindre intelligente vesenene der ute også forstår at de mørke og lyse flekkene dreier seg om skyer, sitter de kanskje akkurat nå og snakker om det stadig hyppigere ekstremværet her på jorden.

- Store avvik i skydekkets normale formasjon vil kunne bli tolket som endrede værforhold, skriver forskerne.

Ser like ut

Så mye mer enn dette vil neppe de utenomjordiske forskerne forstå av forholdene på jorden, i hvert fall hvis de er på omtrent det samme teknologiske nivået som oss.

- På så store avstander ser planetene nemlig svært like ut, kommenterer professor Seager og hennes kolleger.

Faktisk vil Titan, Saturns måne som er så kald at havet består av flytende metan, ikke se stort annerledes ut enn sydende planeter der fjellkjedene har smeltet.

E.T. vet

Vi jordboere som både er stolte over og glade i planeten vår, får heller trøste oss med at i hvert fall E.T. vet hvor trivelig vi kan ha det.

Skulle han få lyst til å “go back”, kan han jo bare ringe meteorologene på planeten sin, og få et oppdatert ekstremværvarsel for jorden.

Referanse:

Sara Seager, Massachusetts Institute of Technology, Enric Palle, Instituto Astrofisica del Canaris m.fl. “What would E.T. see?” Astrophysical Journal (online December 2007, på trykk April 2008).