Så langt har astronomene registrert 136 planeter utenfor vårt eget solsystem - men de har aldri sett dem.

Alle oppdagelsene av exoplaneter hittil er gjort med indirekte målinger.

Vakling

For å påvise planeter rundt fjerne stjerner bruker astronomene en høypresisjonsteknikk hvor de måler hvordan en stjerne vakler i rommet når den påvirkes av planetens gravitasjon.

Når en usett planet går i bane rundt en fjern stjerne, forårsaker nemlig gravitasjonskreftene at stjerna flytter seg litt fram og tilbake i rommet.

Nå tror en internasjonal forskningsgruppe i Chile at de har tatt det første direkte bildet av en planet i bane rundt en annen stjerne.

230 lysår

Stjerna er kalt 2M1207, og ligger 230 lysår unna. Den er mye mindre (rundt 42 ganger mindre masse) og lyser svakere enn vår egen stjerne Sola.

Den røde prikken ved siden av lyser enda 100 ganger svakere, og har presset de teknologiske grensene til det kraftfulle teleskopet Yepun til det ytterste. Dette er ett av de fire gigantiske teleskopene ved observatoriet i Chile, som opereres av European Southern Observatory (ESO).

Forskerne beregner at stjerna er rundt åtte millioner år gammel. Vårt eget solsystem er 4 600 millioner år gammelt.

Brun dverg

Stjerna er en brun dverg, det vil si at den har større masse enn en planet, men ikke nok masse til å få i gang fusjonsreaksjoner i kjernen slik som i andre stjerner.

Astronomene tror brune dverger dannes på samme måten som stjerner - ved komprimering i enorme gass- og støvskyer, mens planeter dannes i stabile baneplan rundt en stjerne via kollisjoner og opphoping.

Det er ikke første gang forskere tror de har fanget en exoplanet på bilde. De siste årene har flere lyssvake objekter blitt registrert ved siden av mye lysere stjerner.

Tidligere kandidater

Etter nærmere undersøkelser har disse objektene alltid vist seg enten å være dobbeltstjerner - altså to stjerner som kretser rundt hverandre, eller helt urelaterte stjerner i bakgrunnen eller forgrunnen.

Denne gangen mener astronomene at det kan være annerledes. De tror det er snakk om en planet med fem ganger så mye masse som vår egen Jupiter, men konklusjonen er ikke helt endelig. Astronomene refererer derfor til den røde prikken som “gigant planet candidate companion”.

I tiden som kommer vil de observere hvordan objektene beveger seg på himmelen, for å fastslå om det er snakk om en planet eller ikke. Dette vil i høyden ta ett eller to år.

- Helt nytt felt

- Vår oppdagelse representerer et første skritt mot å åpne et helt nytt felt innen astrofysikken: Det å ta bilder og gjøre spektroskopiske studier av planetsystemer, sier Anne-Marie Lagrange fra Grenoble Observatory i Frankrike, i en pressemelding.

- Slike studier vil gjøre astronomene i stand til å karakterisere den fysiske strukturen og kjemiske sammensetningen til gigantiske, og etter hvert jordlignende planeter, sier Lagrange.

- Spenningen ved å se denne svake lyskilden i sanntid på instrumentdisplayet var utrolig, sier Gael Chauvin ved ESO.

Publiseres snart

Forskergruppen mener at selv om sannsynligheten er veldig liten, kan det ikke helt utelukkes at den røde prikken er en eldre og mer massiv kjølig stjerne i forgrunnen eller bakgrunnen.

En detaljert forskningsartikkel er godkjent og vil snart bli publisert i tidsskriftet Astronomy and Astrophysics.

Referanse:

Chauvin, Lagrange, Dumas, Zuckerman, Mouillet, Song, Beuzit og Lowrance; A Giant Planet Candidate near a Young Brown Dwarf, publiseres snart i Astronomy & Astrophysics.

Lenker:

European Southern Observatory: Is this speck of light an exoplanet?
exoplanets.org
BBC: Telescope snaps distant “planet”
Astronomy magazine: The first image of an exoplanet?

Foto: European Southern Observatory