Kepler har åpnet øynene

Finnes det andre planeter som jorden, og er vi alene i galaksen? Romteleskopet Kepler skal lete etter jordlignende kloder, og har tatt sitt første bilde.

Published
Dette bildet viser Kepler-teleskopets fulle synsfelt. Himmelfliken inneholder rundt 4,5 millioner stjerner. Bildet er oppdelt fordi strukturene som holder kameret sammen danner et rutenett som blokkerer ut lys. Teleskopet er orientert slik at rutenettet blokkerer ut lyset fra de lyseste stjernene. Nasa har blidet tilgjengelig i høy oppløsning: klikk her. (Foto: NASA/Ames/JPL-Caltech)
Dette bildet viser Kepler-teleskopets fulle synsfelt. Himmelfliken inneholder rundt 4,5 millioner stjerner. Bildet er oppdelt fordi strukturene som holder kameret sammen danner et rutenett som blokkerer ut lys. Teleskopet er orientert slik at rutenettet blokkerer ut lyset fra de lyseste stjernene. Nasa har blidet tilgjengelig i høy oppløsning: klikk her. (Foto: NASA/Ames/JPL-Caltech)

Johannes Kepler

Den tyske astronomen, matematikeren og optikeren Johannes Kepler levde fra 1571-1630.

Han er mest kjent for å ha beskrevet planetenes bevegelser i solsystemet ved hjelp av tre lover. De heter naturlig nok Keplers lover.

Kepler var en av de tidlige astronomene som lærte at jorden går rundt solen, og overtok en mengde data fra observasjonene til Tycho Brahe.
 

For litt over to uker siden ble Kepler-teleskopet skutt opp i rommet. I 3,5 år skal det granske mer enn 100 000 stjerner i vår egen galakse Melkeveien.

Teleskopet skal finne planeter rundt andre stjerner, og er på jakt etter de som ligner vår egen klode.

Det første bildet som ble sendt tilbake til hjemplaneten og de amerikanske forskerne i Nasa, viser at teleskopet virker som det skal.

Samtidig er det et imponerende bilde av den delen av himmelen Kepler-teleskopet skal jakte planeter i - et enormt stjernefelt i en region som heter Cygnus-Lyra i Melkeveien.

4,5 millioner stjerner

Størrelsen på feltet tilsvarer to utgaver av selve vognen i stjernebildet Karlsvognen plassert side om side, ifølge nettsidene til Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Kepler-teleskopet under bygging. (Foto: Ball Aerospace & Technologies Corp.)
Kepler-teleskopet under bygging. (Foto: Ball Aerospace & Technologies Corp.)

På denne himmelfliken finnes det rundt 4,5 millioner stjerner, og mer enn 100 000 av dem er altså kandidater for Keplers jakt - det vil si at jordlignende planeter kanskje danser rundt dem.

- Med Kepler i bane rundt jorden forventer astronomene å oppdage hundrevis av nye planeter utenfor solsystemet, skriver Institutt for teoretisk astrofysikk.

Beboelig?

Så langt er det funnet over 300 slike planeter, også kalt eksoplaneter, ved hjelp av andre instrumenter. De fleste av dem har blitt oppdaget i løpet av det siste tiåret - så vi snakker om et forskningsfelt i sterk utvikling.

Kepler er det første observatoriet som vil være i stand til å finne kloder som ligner jorden, og som går i bane i den «beboelige sonen» rundt en stjerne.

Det vil si i en avstand fra stjernen hvor temperaturen gjør det mulig at sjøer og hav med vann kan eksistere.

- Alt ved Kepler har blitt optimalisert for å finne planeter på størrelse med Jorden, sier prosjektleder James Fanson i en pressemelding fra Nasa.

- Bildene vil være veikart som om få år vil gjøre oss i stand til å peke på en stjerne og si at det finnes en verden som vår egen der, sier Fanson.

Blokkerer stjernelyset

Metoden går ut på at Kepler stirrer på den samme himmelfliken hele sitt liv. Teleskopet vil registrere små fall i styrken på lyset fra stjernene.

Dette er forårsaket av planeter som blokkerer litt for lyset fra stjerna på sin ferd rundt i banen.

Kameraet er det største som noen gang er skutt opp i rommet, med 95 megapiksler. Dermed kan det fange opp ørsmå endringer i lyset fra en stjerne - helt ned til 0,02 promille i forskjell i lysstyrke.

Zoomet

I tillegg til det første bildet av hele synsfeltet til teleskopet, har Kepler også zoomet kraftig inn på to andre bilder.

Disse viser en tusendel av det fulle synsfeltet, og på det ene bildet kan vi se en stjerneklynge som befinner seg 13 000 lysår unna jorden, nederst i venstre hjørne. Klyngen er kalt NGC 6791.

På dette bildet har Kepler-teleskopet zoomet kraftig inn. Du ser 0,2 prosent av hele synsfeltet til teleskopet. Her finnes en klynge med stjerner som er åtte milliarder år gamle og ligger 13 000 lysår unna jorden. Klyngen heter NGC 6791. (Foto: NASA/Ames/JPL-Caltech)
På dette bildet har Kepler-teleskopet zoomet kraftig inn. Du ser 0,2 prosent av hele synsfeltet til teleskopet. Her finnes en klynge med stjerner som er åtte milliarder år gamle og ligger 13 000 lysår unna jorden. Klyngen heter NGC 6791. (Foto: NASA/Ames/JPL-Caltech)

Det andre bildet viser en region med en stjerne kalt TrES-2, hvor forskerne vet at det finnes en Jupiter-lignende planet i bane.

Dette bildet zoomer inn på en liten region hvor vi kan se stjernen TrES-2. Rundt denne går en varm Jupiter-lignende planet tett i bane. Kepler vil observer denne stjerna og andre kjente planeter for å teste at teleskopet fungerer skikkelig, og for å få ny informasjon om disse planetene. (Foto: NASA/Ames/JPL-Caltech)
Dette bildet zoomer inn på en liten region hvor vi kan se stjernen TrES-2. Rundt denne går en varm Jupiter-lignende planet tett i bane. Kepler vil observer denne stjerna og andre kjente planeter for å teste at teleskopet fungerer skikkelig, og for å få ny informasjon om disse planetene. (Foto: NASA/Ames/JPL-Caltech)

I løpet av de kommende ukene vil forskere og ingeniører kalibrere Keplers lysmåler og justere teleskopets posisjon. Deretter kan jakten virkelig begynne.

Lenker:

Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO: Kepler har sett sine første stjerner

Nasa: NASA’s Kepler Captures First View of Planet-Hunting Territory

Nasa: Egen side om Kepler-teleskopet

Stjernekartet viser himmelfliken som vil bli utsatt for Kepler-teleskopets granskende blikk de neste 3,5 årene. (Illustrasjon: Software Bisque)
Stjernekartet viser himmelfliken som vil bli utsatt for Kepler-teleskopets granskende blikk de neste 3,5 årene. (Illustrasjon: Software Bisque)