Forskere har laget et globalt kart over landskapet på Titan ved å bruke radar og bildedata som romsonden Cassini samlet inn.
Forskere har laget et globalt kart over landskapet på Titan ved å bruke radar og bildedata som romsonden Cassini samlet inn.

Astronomer har kartlagt landskapet på Titan - månen hvor det regner metan

På Saturn-månen er det øde sletter, store sanddyner, fjell og innsjøer.

Publisert

Om du hadde satt føttene nord på Titan, ville det kanskje se ut som å være på en merkelig versjon av jorden.

Landskapet er farget i duse gule og oransje toner. Du kunne sett fjellformasjoner, daler og innsjøer. Himmelen er dekket av skyer. Kanskje begynner det å regne.

Likevel er månen veldig annerledes enn jorden. Temperaturen er - 179 grader. Det er ikke vann som flyter i innsjøene. Og fjellene er ikke laget av stein, men av knallhard is.

Titan er det eneste himmellegemet i solsystemet utenom jorden som har en tykk atmosfære og flytende væske på overflaten.

Nå har forskere ved blant annet NASAs Jet Propulsion Laboratory i California laget et globalt kart over månen. Arbeidet er basert på data som romsonden Cassini samlet inn mellom 2004 og 2017. Resultatene er publisert i Nature Astronomy.

– Et forbløffende sted

Det er så kaldt på Titan at metan, som vi som oftest tenker på som en gass, finnes i flytende form på månens overflate.

Planetgeolog David Williams ved Arizona State University, sier at Titan er et ganske forbløffende sted.

– Cassini-ekspedisjonen avslørte at Titan er en geologisk aktiv verden, hvor hydrokarboner som metan og etan tar rollen som vann har på jorden, sier han i en pressemelding fra NASA.

– Disse hydrokarbonene regner ned på overflaten, renner i bekker og elver, samler seg i innsjøer og sjøer, og fordamper ut i atmosfæren.

Dette kretsløpet av metan har vært med på å forme planeten, slik vannet gjør på jorda.

Dette radarbildet viser innsjøen Ligeia Mare i falske farger.
Dette radarbildet viser innsjøen Ligeia Mare i falske farger.

Enorme sanddyner

Kartleggingen viser at to tredjedeler av månen består av helt flate sletter. Her er det dørgende øde og tomt. Dette landskapet brer deg ut over begge sider av ekvator.

Et bredt belte rundt midten av månen består for det meste av sanddyner, slik som i ørkener på jorda. Men det er ikke sand som ligger der, men partikler av karbonholdig materiale som er dannet i atmosfæren, ifølge en artikkel i Ars Technica. Dynene er opp til 100 meter høye og flere kilometer fra hverandre. Man ville trolig følt seg ganske liten i dette landskapet.

Disse bildene tok romfartøyet Huygens da den besøkte Titan i 2005.
Disse bildene tok romfartøyet Huygens da den besøkte Titan i 2005.

Fjell og knauser finnes spredt rundt på hele månen. De for det meste laget av is, og utgjør 14 prosent av landskapet. Forskerne bak den nye studien tror fjellene ble dannet tidlig i Titans historie. De høyeste er opp til 2000 meter høye.

Innsjøene er stort sett samlet i nord. Men finnes også andre plasser på månen. Den nest største heter Ligeia Mare, og er 400 km på tvers og opp til 170 meter dyp. Den største heter Kraken Mare og antas å være på størrelse med Det kaspiske hav. Innsjøene dekker ikke mer enn 1,5 prosent av månens overflate.

Det forskerne kaller et «labyrint-landskap» finnes for det meste i sør, men også andre plasser. Her er det bratte skrenter og kløfter som sannsynligvis har blitt gravd ut av elver.

Illustrasjonen viser fordelingen av ulike landskapstyper. De gule arealene viser fjellområder. Lilla viser områder med sanddyner.
Illustrasjonen viser fordelingen av ulike landskapstyper. De gule arealene viser fjellområder. Lilla viser områder med sanddyner.

– Til tross for forskjeller i materialer, temperatur og gravitasjonsfelt mellom jorden og Titan, er mange overflateegenskaper like i de to verdenene, og kan tolkes som produkter fra de samme geologiske prosessene, sier Rosaly Lopes, forsker ved NASAs Jet Propulsion Laboratory.

– Kartet viser at de forskjellige geologiske terrengene har en klar fordeling med breddegradene, og at noen terreng dekker langt større områder enn andre.

NASA skal sende drone til Titan

Romsonden Huygens landet på Titan i 2005 etter å ha sittet på med Cassini. Den oppdaget tegn på at det skjuler seg et flytende hav av vann og ammoniakk under overflaten til månen.

Titan har masse organiske forbindelser som kalles Tholiner, ifølge en artikkel fra Norsk Romsenter. Tholiner kan bare eksistere i fravær av oksygen. Kjemien kan ligne den som var tilstedte på den helt unge jordkloden og som gjorde at liv kunne utvikle seg. Det er lite trolig at det samme har skjedd på overflaten av Titan på grunn av den iskalde temperaturen.

NASA planlegger å sende en drone til månen i 2034 i en ekspedisjon som har fått navnet Dragonfly. Dronen skal undersøke Titans atmosfære og innsjøer nærmere.

Titans atmosfære er 50 prosent tykkere enn jordas og innhyller månen i et gulaktig slør. Nå har forskere fått et bedre bilde av hvordan månen ser ut under den tykke atmosfæren sin.

Referanse:

R. M.C. Lopes, m.fl: «A global geomorphologic map of Saturn’s moon Titan», Nature Astronomy, 18. november 2019. Sammendrag.