Ut fra en av Saturns måner, Enceladus, spruter fontener ved polene ispartikler ut i rommet. Romsonden Cassini tok dette bildet, og sonden har også kjørt igjennom skyer med slike ispartikler for å finne ut hva de inneholdt og analysert vann fra månen i Saturns E-ring. (Bilde: NASA/JPL/Space Science Institute)
Ut fra en av Saturns måner, Enceladus, spruter fontener ved polene ispartikler ut i rommet. Romsonden Cassini tok dette bildet, og sonden har også kjørt igjennom skyer med slike ispartikler for å finne ut hva de inneholdt og analysert vann fra månen i Saturns E-ring. (Bilde: NASA/JPL/Space Science Institute)

Byggesteiner for primitivt liv funnet i is fra Saturn-måne

– Det er nå enda mer som taler for at liv kan ha hatt muligheten til å oppstå i havet på Enceladus, sier norsk ekspert.

Publisert

Enceladus er en måne som går i bane rundt Saturn. På avstand kan den se grå og kjedelig ut, men under det tykke skallet av is, er det sannsynligvis flere interessante ting som foregår. Forskere tror månen kan ha et hav under isen, og at den har varme i kjernen. Ut fra geysirer i overflaten, spruter det vann.

Hva skjuler seg under isen på Enceladus? (Bilde: NASA/JPL/Space Science Institute)
Hva skjuler seg under isen på Enceladus? (Bilde: NASA/JPL/Space Science Institute)

I en ny studie kan forskere nå avsløre at de har funnet animer, byggeklosser for aminosyrer, i iskorn som er skutt ut fra Enceladus. Aminosyrer er en viktig ingrediens for livet på jorda.

Dette betyr ikke at det er funnet bevis for liv på ismånen, men at det den inneholder flere av de nødvendige komponentene for å danne primitivt liv, slik vi kjenner det.

Tidligere undersøkelser tyder også på at månen har undersjøiske varmekilder, såkalte hydrotermiske skorsteiner, på havbunnen. En av de ledene teoriene om livets opprinnelse på jorden, er nettopp at det oppstod i slike varmekilder.

– Hvis forholdene stemmer, kan disse molekylene som kommer fra dypet i Enceladus ha de samme reaksjonene som vi ser her på jorden. Vi vet enda ikke om aminosyrer er nødvendig for liv utenfor jorda, men det å finne molekylene som danner aminosyrer er en viktig bit av puslespillet, sier Nozair Khawaja ved Free University of Berlin, som ledet studien, i en pressemelding fra NASA.

Tidligere funnet andre stoffer

Romsonden Cassini avsluttet sin 13 år lange ekspedisjon til Saturn i 2017, men fremdeles analyserer forskere informasjonen den samlet inn. Sonden har blant annet påvist metan og karbondioksyd i partikler fra Enceladus.

I den nye studien har forskerne sett nærmere på data fra Cassini sin Cosmic Dust Analyzer. Dette instrumentet registrerte blant annet iskorn som var sprutet ut av Enceladus og som hadde havnet i Saturns E-ring. Forskerne kan nå bekrefte at prøvene inneholdt oksygen- og nitrogenbærende komponenter, byggestener for aminosyrer.

I fjor fant det samme forskerteamet andre komplekse, organiske molekyler i slike iskorn. Her er det verdt å minne om at «organiske molekyler» simpelthen betyr at de inneholder karbon.

– De store organiske molekylene som tidligere er blitt funnet er ikke løselige i vann og derfor tror man at disse er å finne som et slags lag eller film oppå vannet rett under is-skorpen, forklarer Tom A. Nordheim på e-post til forskning.no.

Han var ikke involvert i studien men jobber ved forskningssenteret Jet Propulsion Laboratory (JPL), som blant annet bygger og styrer satellitter og romsonder for NASA.

Hva som har produsert disse store molekylene er ikke kjent.

– Den nye analysen har påvist at det også finnes noen litt mindre organiske byggeklosser, aminer, i havet på Enceladus, forteller forskeren.

– Det første som er spennende med dette er at aminer er en del av aminosyrer, som er noe liv som vi kjenner på jorden trenger. Det andre at disse aminene er løselige i vann, noe som betyr at de muligens ikke bare finnes på toppen av havet, men også på havbunnen, sier Nordheim, som selv forsker på forholdene på ismåner.

Illustrasjonen viser hvordan forskere ser for seg at de organiske komponentene har havnet i iskorn som skytes ut fra Enceladus sin overflate. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech).
Illustrasjonen viser hvordan forskere ser for seg at de organiske komponentene har havnet i iskorn som skytes ut fra Enceladus sin overflate. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech).

Byggeklosser pluss noe som kan sette igang reaksjoner

Tidligere analyser av mineraler og partikler i iskorn fra Enceladus taler for at det finnes hydrotermiske skorsteiner på månens havbunn. Slike skorsteiner pøser ut varmt vann og mineraler fra det indre.

Forskere tror at skorsteinene på Enceladus ligner et system på jorda som kalles Lost city eller Den tapte byen i Atlanterhavet. Dette er et felt med spesielle, spøkelsesaktige skorsteiner med lavere temperaturer og med et basisk heller enn et surt miljø. En av hovedteoriene om livets opprinnelse er at det startet nettopp i et slikt system. Her kan enkle molekyler kobles sammen til lengre kjeder og det skjer kjemiske prosesser som kan ha sparket i gang det første livet.

Lost City er et system med hydrotermiske skorsteiner i Atlanterhavet som har et spesielt miljø. (Bilde: University of Washington/Woods Hole Oceanographic Institution)
Lost City er et system med hydrotermiske skorsteiner i Atlanterhavet som har et spesielt miljø. (Bilde: University of Washington/Woods Hole Oceanographic Institution)

– Med det nye funnet tror vi at de organiske byggeklossene finnes helt nede på havbunnen, der disse skorsteinene befinner seg. Med andre ord er det nå enda mer som taler for at liv kan ha hatt muligheten til å oppstå i havet på Enceladus. Månen har byggeklosser for liv pluss mekanismen som vi tror kan ha skapt det første livet på jorden, sier Nordheim.

Forskere skriver at et fremtidig romoppdrag til Enceladus med moderne instrumenter, vil kunne avsløre mer om månens «rike, organiske kjemi».

Referanse:

Khawaja, N., m.fl: «Low-mass nitrogen-, oxygen-bearing, and aromatic compounds in Enceladean ice grains», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society, 2. oktober 2019.

Frank Postberg, m.fl: «Macromolecular organic compounds from the depths of Enceladus», Nature, 27. juni 2018. Sammendrag.