Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tidlig om morgenen 3. november ble Curiosity flyttet fra testlokalet ved NASA Kennedy Space Center til Space Launch Complex 41.
Her ble roveren integrert i lasten til raketten Atlas V. Om et par uker fyres den avgårde. Om alt går bra, gjør Curiosity en spektakulær landing på Mars i august 2012.
Når den setter sine jul i den røde sanden for første gang, er den del av NASAs eksepsjonelle lag med robotutforskere der oppe.
Den første roboten til å trille rundt på Mars var Sojourner. Det var en liten krabat på litt over 10 kilo, på størrelse med en mikrobølgeovn, som landet 4. juli 1997.
Sojourner sendte 550 bilder fra roveren, i tillegg til 15 kjemiske analyser og data om vær og vind på planeten.
De to Viking-landerne som besøkte Mars i 1976 kunne ikke bevege seg rundt, og måtte nøye seg med å kikke på planeten fra landingsstedet.
Russerne landet først
Først ute med å nå marsoverflaten var likevel russerne – med Mars 2 som krasjet og Mars 3 som sendte deler av et bilde og de første dataene i 20 sekunder i desember 1971.
Disse fartøyene inneholdt også mini-rovere som ble ødelagt ved landing.
Lille Sojourner var den første robot-roveren som utforsket overflaten på Mars. Bildet er tatt fra landeren Pathfinder. (Foto: NASA)
Sojourner, første mobile utforsker på den røde planeten, var en viktig demonstrasjon på at landingsteknologien for marsrovere fungerte.
Seiglivet duo
Den samme typen teknologi ble tatt i bruk da roverne Spirit og Opportunity landet i januar 2004.
Disse to fikk et mye lengre liv enn planlagt. NASA mistet kontakten med Spirit i mars 2010.
Opportunity er fortsatt i gang der oppe. Kanskje den fortsatt vil være det når Curiosity melder sin ankomst.
Spirit og Opportunity var på rundt 185 kilo hver.
Dette selvportrettet tok Spirit i 2007. (Foto: NASA)
Annonse
Ferskingen som snart skytes opp veier hele 900 kilo - inkludert 80 kilo med vitenskapelige instrumenter.
Den er på størrelse med en liten bil – 2,8 meter lang, og vil holde en toppfart på 90 meter i timen.
Levelig?
Planen er at den skal kjøre minst 19 kilometer i løpet av en toårsperiode.
Hovedmålet med Curiosity er å undersøke om planeten har vært levelig.
Mer presist skal lasten, kalt Mars Science Laboratory, sjekke om Mars noen gang har hatt et miljø med mikrobeliv.
Med 10 forskjellige instrumenter skal roveren undersøke stein, sand og atmosfære. Seks store hjul med uavhengige motorer gjør roveren i stand til å snu på flekken.
Landingsfeltet ligger ved foten av et lagdelt fjell inne i planetens krater kalt Gale. Dette krateret er 154 kilometer i diameter. Lagenet i fjellet tyder på flere ulike avsetninger som Curiosoty skal kikke på.
Denne videoen fra NASA viser hvordan den imponerende landingen til Curiosity skal foregå:
