Voyager danser på kanten

Romsonden Voyager 1 gjør piruetter på grensa av vårt solsystem. Sist gang den aldrende farkosten gjorde denne øvelsen, var for 21 år siden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En kunstners framstilling av de to Voyager-sondene. Sola og planetene er tegnet i midten av det blå området. Voyager 1 er nå inne i heliopausen, området som på illustrasjonen er farget grått, der solvinden endrer karakter. Utenfor venter interstellare vinder. (Illustrasjon: NASA-JPL/Caltech)

Voyager 1 og 2 befinner seg nå helt i ytterkant av vårt solsystem, så langt unna oss som noe fartøy laget av mennesker har kommet.

De to romsondene har vært underveis siden oppskytningen i 1977. Den anseelige alderen hindrer imidlertid ikke at de fortsatt kan ta noen dansetrinn i rommet når de blir bedt om det.

Ifølge en pressemelding fra den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA gjennomførte Voyager 1 mandag en 70 graders rotasjon.

Denne øvelsen ble sist gjennomført i februar 1990, da romsonden snudde seg for å ta et bilde av jorda og våre nærmeste naboplanter som den for lengst hadde lagt bak seg.

Nå er Voyager 1 milliarder av kilometer hjemmefra, og helt i ytterkanten av vårt solsystem. Her ute endrer den såkalte solvinden seg.

Solvind

Solvinden er ladede partikler som sendes ut fra sola i enorm fart gjennom solsystemet. Voyager har utstyr for å fange og måle retningen på partiklene.

I desember i fjor meldte NASA at Voyager 1 ikke lenger kunne måle noen solvind i retning fra sola. Se forskning.nos artikkel “Ensom mot stjernene” her.

Det trenger ikke å bety at den ikke er der, men at solvinden bøyer av mot yttergrensene av solsystemet.

Når Voyager 1 nå tester gamle evner til å manøvrere i rommet, er det for å prøve om den kan fange opp solvinden fra en annen vinkel.

Endrer modellene

NASAs eksperter sammenligner målingene med en gammeldags værhane som skal fortelle oss hvilken vei vinden blåser.

Hvordan solpartiklene oppfører seg, vil fortelle oss ting vi ikke vet om yttergrensene av vårt solsystem. Man tenker seg farvannet der Voyager seiler i dag som det ytre skallet på en boble som omgir sola, jorda og de andre planetene. Utenfor ligger verdensrommet mellom stjernene, det interstellare rommet.

- Alt vi har i dag er modeller. Hver gang vi får data, passer ikke modellene helt med det Voyager forteller oss, og da må vi endre modellene, sier prosjektleder Suzanne Dodds ved NASAs Jet Propulsion Laboratory i Pasadena, California til BBC.

Voyager-romsonden. (Foto:NASA)



- Velbrukt bil

- Jeg sammenligner Voyager med en gammel bil. Den har enkel elektronikk, og ikke mange avanserte påfunn. Men på grunn av det kan den operere lenger, sier hun til BBC.

16 timer etter rotasjonen sist mandag nådde radiosignalene fra romsonden jorda.

- Vi er veldig fornøyd med at Voyager fortsatt har evnen til å hente inn unike vitenskapelige data i et område som sannsynligvis ikke vil bli besøkt av andre romfartøyer på flere tiår, sier NASAs Jefferson Hall i en pressemelding.

Forskerne trenger mer tid på å analysere dataene Voyager 1 samlet inn på mandag. Den skal dessuten etter planen gjøre samme dansetrinn et par ganger til for å samle inn flere data.

Voyager 1 er nå 17,2 milliarder kilometer fra sola og lenger unna for hver dag som går.

Voyager 2 er 14,2 milliarder kilometer fra sola og på en annen kurs. Den måler fortsatt solvind besteånde av partikler i retning direkte fra sola, og har ikke kommet så langt ut at solvinden stopper eller skifter retning.

Powered by Labrador CMS