- Dersom du var der, ville du stå på en plate av karbondioksid-is. Rundt deg på alle kanter ville brølende stråler av karbondioksid kaste sand og støv rundt 60 meter opp i luften, sier Phil Christensen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Sandete stråler skyter opp i polarhimmelen i denne illustrasjonen av den kjente romkunsnteren Ron Miller."
Han er NASAs forskningsleder for kameraet på romsonden Mars Odyssey.
Christensen forklarer at du også ville kjent vibrasjonen gjennom romstøvlene dine.
- Isplaten du står på er hevet over bakken av presset fra gassen under isen, sier han.
Mørke flekker
Oppdagelsen kommer etter at forskningsgruppen prøvde å forklare mystiske mørke flekker i vifteform og edderkoppform som har blitt observert på planetens sydpol.
Flekkene kommer hver sørlige vår, i det solen stiger over isdekket. De blir værende i flere måneder, og så forsvinner de igjen - inntil neste vår.
Tidligere har man tenkt seg at flekkene var bar bakke som kom frem når solen smeltet isen. Det infrarøde kameraet på Mars Odyssey har imidlertid fanget opp at flekkene er nesten like kalde som karbondioksid-isen.
Dette antydet at det var snakk om mørkt materiale som lå oppå isen.
Studerte bilder
For å forstå hvordan flekkene ble dannet, samlet Christensen og kollegaene inn over 200 bilder av ett område av isdekket, fra slutten på vinteren til midtsommeren.
"Mørke flekker (til venstre) og vifteformer merker sydpolen på Mars i to bilder tatt av Mars Global Surveyor, Mars Orbiter Camera. Hvert foto er rundt tre kilometer bredt."
Forskningsgruppen har en teori om at det hele foregår på denne måten:
Om vinteren fryser karbondioksid fra atmosfæren til et lag med is som er nærmere én meter tykt. Dette islaget legger seg oppå den permanente iskappen av vann-is på sydpolen, med et tynt lag av mørk sand og støv imellom.
Om våren går sollyset gjennom dette islaget. CO2-isen er gjennomsiktig, som glass, og lyset når det mørke materialet på undersiden. Det blir varmet opp nok til at CO2-isen som er i kontakt med det, blir til gass.
Høytrykk
En økende mengde med gass fanget mellom islagene presser seg til slutt gjennom ved svake punkter i isen, som blir ventiler.
Høytrykksgass braker gjennom med en fart på over 160 kilometer i timen. Under isdekket eroderer gassen bakken i det den suser mot ventilen, fanger opp små partikler av sand, og graver ut det edderkoppaktige nettverket av spor.
Studien som foreslår mørke geysirer på Mars er kontroversiell, og blir kritisert i den samme utgaven av tidsskriftet Nature hvor den er publisert.
