Ingen grunn til å legge seg tidlig på julaften. Rundt klokka 03:00 natt til første juledag blir det forhåpentligvis en myk landing for den europeiske ekspedisjonen til Mars. Allerede på fredag skilles landingsfartøyet fra moderfartøyet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Du kan følge med på marslandingen via internettsidene til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.
Mars express har seilet mot jordens naboplanet i seks måneder nå. Den gjennomsnittlige farten har vært ti kilometer i sekundet, og sonden har lagt bak seg rundt 400 millioner kilometer. Nå er vi endelig framme.
Skilles
På fredag skal en av de mest kritiske operasjonene i ferden gjennomføres: Landingsfartøyet Beagle2 skal skilles fra moderfartøyet Mars express. Dette skjer fem dager før landingsfartøyet går inn i den røde planetens atmosfære.
"Beagle2 skal lande i den hvite ellipsen. (Illustrasjon: ESA)"
Mars express skal sikte seg inn så nøyaktig som mulig på landingsområdet, som heter Isidis Planitia. Dette er stor fordypning i høylandet som utgjør mye av områdene rundt ekvator og den sørlige halvkule på Mars.
Fordypningens nordøstlige side åpner seg mot de lavtliggende slettene som dekker det meste av planetens nordlige halvkule.
Når Beagle2 har forlatt moderfartøyet, kommer den til å spinne mot planetens overflate i en fart på over 22 000 kilometer i timen, mens moderfartøyet manøvrerer seg i bane for å kartlegge planetens overflate.
ESA vet ikke nøyaktig hvor Beagle2 kommer til å lande, men sier det er en 99 prosents sjanse for at den havner innenfor en ellipse som er 174 ganger 106 kilometer stor.
Lavt og nord for ekvator
"Slik ser Beagle2 ut etter landing. Før den har brettet seg ut, kan den minne om et armbåndsur. (Illustrasjon: ESA)"
Isidis Planitia er sannsynligvis et fire milliarder år gammelt krater etter en kollisjon med en komet eller en asteroide på 50 kilometer i diameter. Området har blitt valgt ut av forskjellige grunner:
Det ligger lavt, slik at fallskjermene får bedre tid til å virke. Området ligger også litt nord for ekvator, slik at landingsfartøyet kan utnytte de relativt varme vårnettene på planeten, og dermed minimere temperaturpåkjenningene på elektronikken om bord.
Hvit jul på Mars?
Når Beagle2 lander kommer det imidlertid til å være midt på vinteren. Været vil kanskje minne litt om Jorda. Beagle2 kommer til å oppleve kalde, skyete morgener, og kjølige, disige ettermiddager.
Temperaturen er imidlertid noe for seg. Den kommer til å være nede i under minus 125 grader celsius, men siden det ikke er nok fuktighet i atmosfæren til å produsere særlig store mengder snø, kommer ikke landingsfartøyet til å oppleve noen hvit jul.
"Den 20. juli 1976, gjorde Viking 1 den første vellykkede landingen på Mars. Dette bildet av Chryse Planitia (Gyldne sletter) er det første fargebildet tatt på Mars. (Foto: NASA)"
Forskerne mener overflaten i landingsområdet består av stivnet støv og en del småstein, i tillegg til noen høydedrag. Disse kan ha blitt til i små vulkanutbrudd, og indikerer at det kanskje er is i bakken. Isidis Planitia er derfor et perfekt sted å begynne å lete etter tegn på liv.
Steinete slette
Annonse
Hva kommer vi til å få se via kameraet på Beagle2? Mest sannsynlig en steinete slette. Men det er en liten mulighet for at vi kanskje får se vulkanske formasjoner, og en enda mindre mulighet for at vi får se noen av planetens sanddyner. Kameraet er best på nærbilder, så vi kan garantert la oss fascinere av steiner og jordprøver.
Høydepunktene kan du følge live på ESAs nettsider (følg denne lenken). Du kan også se live dekning fra kontrollrommet via denne lenken.
Beagle2 skal etter planen nå bakken rundt 03:00 norsk tid, 25. desember, men kommunikasjonsutstyret om bord er sammensatt, så det kan ta en liten stund før vi får kontakt med landingsfartøyet her på Jorda.
NASA hakk i hel
"Dette bildet ble tatt 1. desember 2003 av ESA's Mars Express spacecraft - på 5,5 millioner kilometers avstand. (Foto: ESA)"
Den amerikanske romfartsorganisasjonen opplevde to mislykkede ekspedisjoner til mars i 1999, og annonserte etterpå at planene om å hente prøver fra den røde planeten måtte utsettes i nesten et tiår.
I 2001 skøyt NASA opp et fartøy kalt Odyseey som nå går i bane rundt Mars. Bare noen få dager etter at ESA har fått Beagle2 ned på planete, følger NASA etter med Spirit, som skal lande 3. januar, og Opportunity, som skal lande 24. januar. Følg med, følg med!
En av årsakene til at det sendes opp så mange sonder til mars akkurat nå, er at Jorda og Mars nettopp har kommet så nær hverandre som de ikke har vært siden steinalderen. Dette kan du lese mer om i artikkelen Nærkontakt med Mars.
