Vi mennesker vil til Mars. Men selv om astronomer og andre interesserte kaster lystne blikk mot den røde planeten, legger NASA først planer for nye ferder til månen. Så hva skal vi egentlig der å gjøre?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Testing er svaret. Månen og Mars er nemlig ikke så helt ulike. Dermed kan astronauter og romforskere prøve og feile litt i nabolaget, før de stikker av gårde på den farefulle ferden mot den røde planet.
Ligner litt
Selv om Månen og Mars i utgangspunktet ikke virker så like, har de flere fellestrekk, skriver NASA. Sammenlignet med jorda virker for eksempel tyngdekrafta svakere på de to fremmede klodene. Månen har bare en sjettedel av vanlig jordgravitasjon, mens Mars har en tredjedel.
Månens manglende atmosfære, og isnende temperaturer på ned mot -240 grader Celsius, kan i tillegg forberede astronautene på tynn atmosfære og 20-100 minusgrader på Mars.
Og så er det støvet, da. Både Mars og månen er dekket i så mye fin sand at selv ikke Sahara kan måle seg. Og da er det ikke vanlig ruskomsnusk vi snakker om.
Snodig støv
"Rød sand på Mars."
Støv på månen er ikke helt som ordinært støv, skriver NASA.
- Det er nesten som fragmenter av glass eller koraller - rare figurer som er veldig skarpe og griper i hverandre, forklarer Philip Metzger fra Kennedy Space Center.
Disse små kornene kan stelle i stand en hel del trøbbel for både romfarere og roboter. Apollo 17-astronautene opplevde for eksempel at sanda fort kilte seg fast i skulderleddene på romdraktene, selv etter korte månevandringer. Den trengte seg inn i pakningene og lagde små luftlekkasjer.
Og ikke nok med det. Når sola steiker overflata, kan UV-strålene gjøre det fine støvet elektrostatisk ladet. Da letter det fra overflata, og kan godt sveve en meter eller to over bakken. Snart klistrer de statiske partiklene seg til astronauter, solcellepaneler og andre greier som kommer forbi.
Dermed kan det bli dårlig med både utsyn og solkraft for romfarerne. Blir støvet med inn i romskipet, kan det også irritere både lunger og øyne. For ikke å snakke om hva det kan gjøre med mekanikken i kjøretøy og andre apparater.
Utenomjordiske utgravninger
"Når vil de første menneskene sette føttene sine på Mars?"
Det er grunn til å tro at støvet på Mars er en smule rundere i kantene enn månesanda, mener forskerne. Bokstavelig talt. Men det er like fullt allestedsnærværende, og kan antageligvis opptre både som elektrostatisk svevestøv og fryktelige sandstormer.
Derfor kan mer håndfast erfaring med den gjenstridige sanda på månen være et godt utgangspunkt for framtidige marsboere, mener NASA.
Og hvis noen først er der oppe for å teste sansene, kan de jo prøve seg på litt utenomjordisk gruvevirksomhet i samme slengen. Forskerne tror det finnes is under overflata på både månen og Mars.
Lærer vi hvordan vi skal grave den fram, kan astronautene skaffe både oksygen, drikke og brensel til oppholdet og hjemturen. Det kan komme godt med for framtidas marsfarere, siden reisa hjem varer i et halvår.
Dermed har menneskene altså en god del saker å henge fingrene i oppe på månen, mens vi venter på den store ferden til den røde planet. Og de gangene prøvingen ender i feiling, vil det unektelig være betryggende å vite at hjemmet bare ligger et par dager unna.
