Planeten Venus sneglet seg forbi solskiva over hodene på flere tusen mennesker i Frognerparken i går, mens arrangementets sjef forlovet seg og årets nysgjerrigperer ble hyllet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nøyaktig som astronomene hadde forutsett kom Venus til syne like etter klokka sju om morgenen.
Planeten brukte hele formiddagen på å bevege seg over solskiva, til glede for en stor mengde mennesker som hadde anskaffet seg solformørkelsesbriller for å myse mot vår egen stjerne under arrangementet i Oslo.
Venuskoper
For dem som ikke hadde briller, var en mengde astronomiske kikkerter tilgjengelig, som for anledningen ble kalt “venuskoper”. Ved hjelp av disse ble solskiva projisert på hvite flater for å skåne øynene. Det er farlig å se direkte på Sola.
"Mange fant veien til Frognerparken for å se Venus skli over Sola."
Den svarte venusprikken som lå over solskiva var ikke stor, men overraskende nok fikk tilskuerne en kraftig dybdefølelse ved å se på den i solformørkelsesbriller - i motsetning til på bilder på papir.
Klokkestyrt kikkertstativ
Enkelte hadde tatt med seg sine egne kikkerter til Frognerparken, og noen var mer spesielle enn andre. Stjernekikkerten som skilte seg ut aller mest var bygd av Sverre Kolberg.
"Sverre Kolberg justerer sitt egenkonstruerte selvgående kikkertstativ. (Foto: Kristin S. Grønli)"
- Dette er et selvgående kikkertstativ som følger stjernene, det er klokkestyrt, går på gravitasjon og bruker ikke batteri. Den berømte astronomen Christiaan Huygens fant opp denne teknikken med pendelen og klokka rundt 1670, sier Kolberg.
- Gamle metoder duger
Det passer ganske bra med en slik gammeldags innretning, for det er langt mellom venuspassasjene. Den forrige fant sted i 1882 - så gårsdagen var første gang noensinne at folk flest fikk anledning til å oppleve fenomenet.
Kolberg forteller at det er et egg- og potetur han har bygd inn i kikkertstativet, sammen med et speilteleskop av det billigste slaget. Dersom du kan teknologien, kan du gjøre det med enkle midler, forklarer han.
- Jeg har gjort det for å vise at gamle metoder duger, fortsetter Kolberg.
Solsystemets størrelse
"Nyforlovet: Knut Jørgen Røed Ødegaard fridde til kjæresten Anne-Mette Sannes mens Venus passerte over Sola."
Knut Jørgen Røed Ødegaard, initiativtaker til arrangementet i Frognerparken, og astronomiformidler i særklasse, holdt menneskemengden underrettet om begivenheten på himmelhvelvingen.
Blant annet viste han bilder på storskjerm av passasjen - tatt fra flere ulike steder i verden, slik at tilskuerne selv fikk se at den så litt forskjellig ut på samme tidspunkt, alt etter hvor på kloden kameraet befant seg.
Dette skyldes at observatørene ser fenomenet fra litt forskjellige vinkler. På 1700-tallet ble observasjoner av venuspassasjen brukt til å regne ut avstanden til Sola, størrelsen på solsystemet, og avstanden mellom de andre planetene.
Annonse
Fridde under Venus
Røed Ødegaard hadde også en overraskelse på lager. Mens planeten som deler navn med den romerske kjærlighetsgudinnen passerte over Sola, ba han kjæresten, Anne-Mette Sannes, om å komme opp på scenen. Så sa han høyt og klart i mikrofonen:
- Vil du ha Knut Jørgen Røed Ødegaard, som hos deg står, til din forlovede?
Svaret var ja, og tilskuerne ga stor applaus.
Nysgjerrigper
Like etter klokka ett var passasjen over, men arrangementet fortsatte med utdelingen av årets nysgjerrigperpris. Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet overrakte førsteprisen til elevene i 1.- 4. klasse ved Sandland skole i Finnmark.
"Dette er årets nysgjerrigperer, fra Sandland skole i Finnmark. Statsråd Kristin Clemet deler ut prisen."
De begynte sitt forskningsprosjekt med å lure på hvorfor det var så mange gamle, rustne kjøretøy der de bor. Årets Nysgjerrigper arrangeres hvert år av Norges forskninsråd.
Elevene fra Sandland skole hadde blant annet gjennomført spørreundersøkelser som styrket hypotesen om at rustne kjøretøy ikke blir fjernet fordi folk ikke gidder å ta dem til søppelplassen, og at det er for dyrt og for langt å sende dem til fyllinga. Nå jobber elevene sammen med kommunen for en “rustfri” kommune.
