To ferske studier gjort i Norge har sett på akkurat dette.

Forskningen kan gi deg svar på om det er lurt for helse og levealder å pensjonere deg sent eller tidlig.

Hva politikerne vil

I Norge er det et politisk mål at godt voksne og eldre skal jobbe så lenge som mulig. Det er nemlig best for samfunnet.

I en tid der levealderen vår øker med to måneder hvert år, må politikerne sørge for at det er tilstrekkelige mange av oss som jobber og finansierer velferden.

Pensjonsreformen vi fikk i 2011 åpner for fleksibelt uttak av alderspensjon. De fleste av oss kan i dag velge om de vil pensjonere seg – helt eller delvis – fra de er 62 år.

Du har altså fått større valgfrihet. Men reformen legger samtidig opp til at det skal lønne seg for deg å jobbe lenge. Jo lenger du venter med å bli pensjonist, jo mer tjener du på det. Velger du heller å pensjonere deg tidlig, får du mindre alderspensjon fra NAV.

Men hva med helsa?

Men er det egentlig bra for oss å jobbe til vi er 67 eller kanskje godt over 70 år?

Eller bør du hoppe av jobbkarusellen når du er 62?

Maja Weemes Grøtting har forsket på akkurat dette. Hun mener at politikerne ikke tenker så mye på helseeffektene av det å pensjonere seg.

Grøtting har i den nye studien sin funnet ut at dette med tidlig eller sen pensjonering er nokså komplisert.

Stor forskjell på folk

Sammen med kollega Otto Sevaldson Lillebø fant hun ut at det er stor forskjell på folk når det kommer til pensjonering.

Forskerne ser at noen av oss helt tydelig får bedre fysisk helse av å trekke seg tilbake fra arbeidslivet. I alle fall på kort sikt.

Forskerne har både sett på omfattende norske data om folks helse, og de har sett på spørreundersøkelser hvor folk selv svarer om hvordan de opplever sin egen helse.

I Norge er vi gode på det som kalles registerdata. Her får man eksakt informasjon om sykehusinnleggelser og dødsfall for hele befolkningen. Det er en stor fordel. Men helse er mer enn det.

– En stor ulempe med disse dataene er at man ikke får tak i de mer moderate målene på helse. Hvis du ønsker å fange opp mer moderate helseeffekter eller tendenser over tid, så kan det være enklere å fange opp med surveydata hvor vi spør folk. Derfor bruker vi det i tillegg til registerdataene, forteller Grøtting.

Arbeiderklassen merker det på helsa

Det er særlig folk som jobber i typiske arbeiderklassejobber som har god helseeffekt av å pensjonere seg tidlig, finner forskerne.

– De har ofte en jobb som er fysisk krevende og hvor de har lite kontroll over arbeidsdagen sin. De må gå på jobb og gjøre det samme hver dag, uansett hvordan dagsformen er. De har ingen mulighet for hjemmekontor eller å spre arbeidet utover i uka.

– For disse tærer nok jobben mer på helsa enn om du kan legge opp jobben etter dagsformen, slik for eksempel jeg som er forsker kan gjøre, sier Grøtting.

Pensjonerer du deg, kan du legge opp dagen din som du vil. Da kjenner du kanskje ikke så mye på de smertene som jobben påfører deg, mener forskeren.

Har du en helt annen slags jobb som gjerne krever lengre utdanning og har høyere sosial status så får ikke det å pensjonere seg samme effekt på helsa.

Da har du gjerne nokså stor kontroll over arbeidsdagen din. Pensjonerer du deg tidlig, er det langt fra like sikkert at det gir deg bedre helse.

Maja Weemes Grøtting mener derfor at pensjonsreformen, slik den i dag er utformet, kan virke sosialt urettferdig. Den belønner dem som står lenge i arbeid, men tar ikke hensyn til at det er stor forskjell på folk, avhengig av hva slags jobb de har.

Les også

Vesentlig mindre pensjon til offentlig ansatte som går av ved 62 år

Dør du av å pensjonere deg tidlig?

Adrian Farner Rogne er forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Han har sammen med forsker Astri Syse studert sammenhengen mellom pensjonering og hvor lenge folk kan regne med å leve.

Dør du tidligere dersom du fortsetter med å dra deg på jobb godt opp i årene? Eller er det tvert imot slik at tidlig pensjonering bringer deg raskere i graven, slik ganske mange har fått høre?

Er du litt oppe i årene har du muligens fått høre både det ene og det andre.

Svaret er at forskerne ikke finner noe slike sammenhenger i Norge.

Det påvirker ikke levealderen din om du pensjonerer deg sent eller tidlig.

Når enkelte studier andre forskere har gjort tidligere pekte i retning av at tidlig død hang sammen med tidlig pensjonering, så mener Rogne at forklaringen kan være en metodesvakhet i flere av disse studiene:

– Folk som pensjonerer seg tidligere, gjør det jo ofte på grunn av dårligere helse. En kortere levealder blant tidligpensjonister skyldes derfor kanskje ikke tidlig pensjonsalder, men dårlig helse.

Naturlige eksperimenter gir svar

De siste årene har flere forskere heller gjort som Rogne og Syse. De har tatt utgangspunkt i det som kalles naturlige eksperimenter. Dette har i større grad satt forskerne i stand til å bli kvitt feilkilder som den Rogne forteller om over.

Her er et eksempel på et naturlig eksperiment: I 1973 ble pensjonsalderen i Norge satt ned fra 70 til 67 år. Forskerne har studert menn som var i slutten av 60-årene da reformen kom. Noen fødselskull fikk da rett til å pensjonere seg inntil tre år tidligere enn andre.

Når forskerne sammenliknet dødeligheten mellom de mennene som ble påvirket av reformen til å pensjonere seg tidlig med de tidligere fødselskullene, så fant de ingen forskjell.

Ikke forskjell i dødelighet

Forskerne Grøtting og Lillebø fant som vi husker at tidlig eller sen pensjonering kan ha påvirkning på helsen. Og da fant de altså store forskjeller mellom yrkesgrupper. Folk i fysisk slitsomme yrker kan få bedre helse av å pensjonere seg tidlig. Andre arbeidstakere får ikke noe merkbart bedre helse.

Men når det gjelder dødelighet, fant heller ikke Grøtting og Lillebø i sin studie at tidlig eller sen pensjonering har noen effekt på levealderen.

– Er ikke dette litt overraskende? Hvorfor påvirkes ikke levealderen ulikt, når helsen til ulike yrkesgrupper påvirkes ulikt?

– Ja, man kan jo forvente seg at det å pensjonere seg har en positiv helseeffekt for folk som for eksempel har tunge fysiske jobber, sier Adrian Farner Rogne.

Les også

Langt flere menn enn kvinner blir tidligpensjonister

– Personer som har hatt tunge jobber, har jo ofte fått mye slitasje gjennom jobben. Dermed kan de oppleve bedring i helsa når de slutter i jobben. Dette har flere studier bekreftet. Folk kan også få tid til å bli mer sunne og friske. De kan leve mer fysisk aktive liv, om de får mer fritid.

– Men vi finner altså ikke at pensjonering har noen effekt på dødelighet. Verken for den eller den andre yrkesgruppen, konkluderer han med.

Folk i ulike yrkesgrupper påvirkes altså ulikt helsemessig av å pensjonere seg tidlig eller sent, men de påvirkes ikke ulikt når forskerne ser på dødelighet.

Kilder:

Adrian Farner Rogne og Astri Syse: The Effect of Retirement on Male Mortality. Quasi-experimental Evidence from Norway, European Sociological Review, 2018

Maja Weemes Grøtting og Otto Sevaldson Lillebø: Health effects of retirement. Evidence from Norwegian survey and register data, Working Papers fra Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen.