Rundt 15 prosent i aldersgruppen 62 til 75 år oppgir at de ukentlig bidrar frivillig for ulike foreninger og organisasjoner. Myndigheter mener det bør bli flere. Men hvordan får man motivert folk til det?(Foto: Shutterstock).
Hvor sannsynlig er det at folk vil jobbe gratis når de blir pensjonister?
Vi blir flere og flere eldre i samfunnet og vi er vanligvis friske når vi pensjonerer oss. Mange blir pensjonister en tredel av livet.
Politikerne mener at med så mange spreke pensjonister som vil komme de nærmeste årene, må vi kunne brukes til noe. Vi bør bruke ressursene våre til nytte for lokalmiljø og samfunn.
Flere stortingsmeldinger som har kommet de siste årene har lagt vekt på dette. Der foreslås det at vi skal jobbe mer gratis når vi forlater arbeidslivet. Enten med omsorgsoppgaver, som å hjelpe andre og mer skrøpelige eldre, eller mer organisert frivillighet.
Men vil vi?
Såkalt aktiv aldring har blitt et viktig politisk mål.
Ikke bare fordi det kan være bra for oss å være i aktivitet, men også fordi det er behov for at vi avlaster det offentlige.
Men hvor sannsynlig er det egentlig at du vil bruke tiden din på å hjelpe gamle eller barn når du går av med pensjon?
Eller blir med i frivillige organisasjoner, som for eksempel Røde Kors?
Dette har en gruppe forskere ved OsloMet forsøkt å finne ut av.
Ikke yrkesstatus som betyr mest
De har blant annet undersøkt sammenhengen mellom det å være i betalt arbeid og det å gjøre ubetalt arbeid.
Til det har de brukt informasjon fra intervjuer med personer mellom 62 og 75 år som er gjort i 2007 og 2017. Dataene er fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon.
I den gruppen finner forskerne ut at de som jobber fulltid, gjør mindre frivillig arbeid, både formelt og uformelt, enn de som har sluttet å jobbe og de som jobber deltid.
Det er kanskje ikke rart at tiden ikke strekker til. Det kan bli for mye for eldre å drive med frivillig arbeid i tillegg til å jobbe full tid.
Det er litt optimistisk av myndigheten å forvente så mye av de som går av med pensjon, mener forsker Hanna Vangen.(Foto: OsloMet)
Men det er ikke hvor mye du jobber som betyr mest for om du vil stille opp og hjelpe andre uten betaling, viser denne nye studien.
Litt vel optimistisk
Det handler først og fremst om du er en person som har drevet med frivillig arbeid tidligere i livet.
Forskerne finner at de som holdt på med frivillig arbeid i 2007, var langt mer tilbøyelig til å jobbe som frivillig i 2017, enn de som ikke var det.
Annonse
– Det å bli en frivillig startet altså lenge før man slutter å jobbe, sier NOVA-forsker Hanna Vangen.
Hun er hovedforskeren bak den nye studien, som hun har gjort sammen med sine kolleger Katharina Herlofson og Tale Hellevik.
Vangen mener at det er litt vel optimistisk av myndighetene å forvente så mye av seniorene som går av med pensjon.
– Frivillighet kommer ikke av seg selv, sier hun.
Bør starte før
Hun mener at dersom det er et mål å øke frivilligheten blant eldre, kan det se ut som at rekrutteringen bør starte tidligere, mens de fortsatt er i jobb.
– Etter at de har gått av med pensjon, kan det være for sent.
Forskeren mener at det kan være en fordel å stimulere flere seniorer til å kombinere lønnet og ulønnet arbeid sent i yrkeskarrieren.
Mange deltar i idrettsforeninger, kulturorganisasjoner eller sosiale frivillige foreninger.
Annonse
Det er også mange som gir mye uformell omsorg.
Andelen voksne barn som stiller opp for sine hjelpetrengende foreldre, er høy i Norge. Statistisk sentralbyrå har gjort beregninger som viser at rundt 40 prosent av eldreomsorgen i Norge blir utført av pårørende.
Vi bruker derimot ikke så mye tid på denne type ubetalt hjelp og omsorg sammenlignet med folk i land lenger sør i Europa gjør, viser tidligere forskning.
Og omsorgen er vanligvis mindre krevende. Det kan skyldes at vi har en velferdsstat som tar de tyngste pleieoppgavene.
Har ikke blitt spurt
I den aldersgruppen som Hanna Vangen og hennes kolleger har studert, de mellom 62 og 75 år, er det derimot ikke så mange som sier at de jobber ubetalt.
Bare rundt 15 prosent oppgir at de ukentlig bidrar frivillig for ulike foreninger og organisasjoner.
Tidligere forskning har vist at en av de viktigste årsakene til at folk ikke er frivillige, ut over helsebegrensninger, er at ingen har spurt dem om det.
De vet altså ikke hva de skal gjøre for å begynne med frivillig arbeid.
Frivillighet kan ikke bestilles
Forskerne mener at regjeringer og organisasjoner bør informere dem som nærmer seg pensjonsalderen om muligheten for frivillig arbeid for å få flere mer aktive.
Wenche Halsen er leder Senteret for et aldersvennlig Norge.
Annonse
Hun er enig med forskerne bak den nye studien. Men hun mener at offentlige myndigheter, kommuner og organisasjoner ikke vil lykkes med å «bestille» frivilligheten og definere hva de frivillige skal brukes til og hva de skal gjøre.
Det må være en større lydhørhet for hva folk ønsker å bidra med og hvordan, mener hun.
– Forskning viser at kommende eldre ønsker og har behov for fleksibilitet og valgfrihet for hvordan de vil engasjere seg.
Motivasjonen for frivillighet blant morgendagens eldre har endret seg, mener hun
– Tradisjonelt har vært ønsket om å være til nytte og gi noe til samfunnet som har vært driverne. Nå er det større vekt på egennytte og selvrealisering.
Vil stå fritt
Flere eldre kan tenke seg til å gjøre mer frivillig arbeid, men da særlig om de kan stå fritt til å selv bestemme tid og omfang. Dette viser en studie av forskerne Thomas Hansen og Britt Slagsvold ved OsloMet.
Det er kun et mindretall som er villig til å binde seg til seks måneder om gangen, eller tilpasse ferie og fritid for å delta frivillig.
Forskerne finner også ut at oppimot en tredel av alle eldre oppgir at de ikke er interessert, eller at de ikke har fått informasjon eller blitt spurt om å være med på frivillig arbeid.
Usikre på hvor de skal henvende seg
Samfunnet trenger frivillig eldre. Og eldre trenger frivilligheten, fastslår Halsen.
– Men mange eldre som ikke har vært frivillige tidligere, er usikre på om det er bruk for deres kunnskap. De vet heller ikke hvor de skal henvende seg. De eldste blir ofte rekruttert gjennom noen de kjenner. Det vil derfor være stort behov for kommunikasjon, direkte dialog og involvering i rekrutteringsarbeidet.
Det vil være av stor betydning å starte planlegging av å et godt liv som pensjonist noen år i forveien. Og da vil det å tenke på hva en skal bruke tiden på når en ikke skal gå på jobb, være viktig, mener Halsen.
Blant annet et prosjekt hvor vi sammen med utvalgte kommuner skal se på den fremtidige frivilligheten og hvordan kommuner, næringsliv, frivilligheten og de eldre selv skal samhandle på en god måte.
– Vi er opptatt av å tenke nytt og få frem gode verktøy som kan være til nytte for å stimulere til frivillig innsats både i den organiserte og den uorganiserte frivilligheten i tiden som kommer.
