Alkoholen har rent begge veier mellom Sverige og Norge, avhengig av politikk, krig, arbeidsplasser, avgifter – og pris. Nå renner den fra Sverige til Norge. (Foto: Jonathan Nackstrand/AFP/NTB scanpix)
Alkoholen har rent begge veier mellom Sverige og Norge, avhengig av politikk, krig, arbeidsplasser, avgifter – og pris. Nå renner den fra Sverige til Norge. (Foto: Jonathan Nackstrand/AFP/NTB scanpix)

Derfor har alkohol vært så viktig for forholdet mellom Sverige og Norge

– Mye skyldes at nordmenn og svensker alltid har hatt et ulikt forhold til alkohol, forklarer Anders Gustavsson, professor ved Universitetet i Oslo.

Publisert

Gustavsson er godt voksen og kan føye emeritus til professsor-tittelen sin. Han vokste opp på øya Orust i Bohuslän. På 1950-tallet var han med foreldrene sine til den norske grensebyen Halden for å harryhandle.

Bilen ble fylt opp med margarin og sukker.

Hjemme følte Anders og familien seg så norske at når de gikk ut i hagen for å høste «hallon», så kalte de dem bringebær. Og når «dimman» kom sigende inn over Orust fra Kattegat, så kalte de den tåke.

Gustavssons fagfelt er etnologi, det som før i tida het folkelivsgranskning.

Alkohol-forholdet mellom Norge og Sverige har han var interessert i og forsket på helt siden 1980-tallet. Støtte har han fått fra Borgarsyssel museum i Østfold og Bohusläns museum.

For å forske har den svenske etnologen gransket alt fra gamle avisarkiver til harryhandlende nordmenn på tur til Strømstad.

Svensker kjøpte mye alkohol i Norge

Alkoholen har ikke bare strømmet fra Sverige til Norge. Flere ganger har den rent motsatt vei.

– Fram til for rundt hundre år siden var det først og fremst svenskene som handlet alkohol i Norge, forteller Gustavsson.

Professor Anders Gustavsson snakker med en svensk ordensvakt utkalt i forbindelse med den spesielle norske utfarten til Strømstad skjærtorsdag 2018. Siden 2008 har Systembolaget i byen holdt stengt på akkurat denne svenske hverdagen, for å begrense norsk fyll og spetakkel. (Foto: Marita Adamsson, Strömstads Tidning)
Professor Anders Gustavsson snakker med en svensk ordensvakt utkalt i forbindelse med den spesielle norske utfarten til Strømstad skjærtorsdag 2018. Siden 2008 har Systembolaget i byen holdt stengt på akkurat denne svenske hverdagen, for å begrense norsk fyll og spetakkel. (Foto: Marita Adamsson, Strömstads Tidning)

Bohuslän og andre svenske grenseområder som Värmland og Dalsland var den gangen en fattig utkant i Sverige. For svenske fattigfolk var Norge mulighetenes land. Mange av dem deltok i industrialiseringen av Østfold og Oslo.

– En stor andel av de svenske arbeiderne som dro over grensen, var ugifte menn. I Norge møtte de mange fristelser. Alkohol var en av dem.

– Andre svensker dro på 1800-tallet over grensen for å selge dyr og kjøtt til bedre pris enn de fikk i Sverige. Mye av pengene som ble tjent i Norge gikk nok til å kjøpe alkohol. Noen kom hjem like blakke som de dro, forteller forskeren.

Tyske fiskebåter ligger i Strømstad havn i 1922, tungt lastet med sprit som skal smugles til Norge. Havnen var de norsk-svenske spritsmuglernes hovedbase og svensk lov forbød ikke virksomheten. Varene ble lastet over på raske norske smuglerfartøyer som ventet ved Grisebåene, sør for Hvaler, som da var internasjonalt farvann. Virksomheten var så omfattende at Strømstads havneavgifter ble mer enn fordoblet. Grand Hotell i byen var møteplass for norske «spritbaroner» og utenlandske selgere og kaltes på folkemunne bare for «Sprithotellet». (Foto: Gunnar Thorén, Strømstads museum)
Tyske fiskebåter ligger i Strømstad havn i 1922, tungt lastet med sprit som skal smugles til Norge. Havnen var de norsk-svenske spritsmuglernes hovedbase og svensk lov forbød ikke virksomheten. Varene ble lastet over på raske norske smuglerfartøyer som ventet ved Grisebåene, sør for Hvaler, som da var internasjonalt farvann. Virksomheten var så omfattende at Strømstads havneavgifter ble mer enn fordoblet. Grand Hotell i byen var møteplass for norske «spritbaroner» og utenlandske selgere og kaltes på folkemunne bare for «Sprithotellet». (Foto: Gunnar Thorén, Strømstads museum)

Forbudstida skapte smugling til Norge

I Norge utgjorde brennevin nesten 80 prosent av alkoholsalget i begynnelsen av forrige århundre. Et brennevinsforbud ble innført i desember 1916 og varte fram til 1927. Også hetvin og sterkt øl var i perioder forbudt. I en folkeavstemning i 1919 sa nesten to tredeler ja til forbudet mot brennevin. Oppslutningen om forbudet var størst på Vestlandet og Sørlandet og minst på Østlandet. Andre land med slike forbud var USA, Finland og Island.

Sverige innførte ikke noe brennevinsforbud. Slik ble Sverige et transittland for strømmen av brennevin som etter hvert ble smuglet fra Tyskland til Norge.

En smuglertrafikk som toppet seg året 1923.

Smuglingen ble så omfattende at Sverige så seg nødt til utvide landets territorialfarvann utover i Kattegatt, for å gjøre det mulig for svenske tollere å bevege seg lenger ut til havs i jakten på smuglerne.

Fire antatte spritsmuglere tatt av politiet i Strømstad under den norske forbudstida. To var norske og to var svenske. En fisker, en sjømann, en bonde og en stenhogger, ifølge politijournalen. (Foto: Polismyndighetens arkiv, Strømstad)
Fire antatte spritsmuglere tatt av politiet i Strømstad under den norske forbudstida. To var norske og to var svenske. En fisker, en sjømann, en bonde og en stenhogger, ifølge politijournalen. (Foto: Polismyndighetens arkiv, Strømstad)

Svensker bytter alkohol med tyske soldater

Så kom 2. verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge.

– Under krigen var grensen stengt. Men tyskerne brakte alkohol med seg til Norge som svensker gjerne ville ha tak i. I Sverige fantes det sjokolade og andre godsaker som tyske soldater ville ha. Dette ble det byttehandel av.

Like etter krigen var det mangel på mye i Norge. Dermed var det igjen nordmennene sin tur å dra til Sverige.

En svensk og en norsk grenseboer har møttes like etter krigen for sammen å tå seg en tår i det fri. Bildet er tatt i Vassbotten, lengst sør i Østfold. (Foto: Bohusläns museum)
En svensk og en norsk grenseboer har møttes like etter krigen for sammen å tå seg en tår i det fri. Bildet er tatt i Vassbotten, lengst sør i Østfold. (Foto: Bohusläns museum)

– Men nordmenn som dro over grensen de første etterkrigsårene fikk bare lov til å ha med seg 50 kroner. Pengene behøvdes jo i Norge. Derimot kunne de ha med seg både lovlig og ulovlig hjemmebrent norsk sprit. Den brukte de som byttemiddel eller betalingsmiddel, i tillegg til 50-lappen de hadde å handle for i Sverige. På hjemveien måtte nordmennene på grensen gjøre nøye rede for hva de 50 kronene var blitt brukt til i Sverige.

På grensen var også alle varer tollbelagte.

Dermed ble mye oppfinnsomhet brukt for å smugle varer forbi tollerne. Kvinner kledde seg i tykke klesdrakter som det var mulig å putte smuglervarer innunder. På svensk side så tollerne gjerne gjennom fingrene med nordmennenes smugling, slik de hadde gjort under krigen for på hjelpe nordmenn i nød.

– Det hører med at tollerne på grensen også noen ganger ble forsøkt bestukket med norsk brennevin, forteller Gustavsson.

Alkohol-bok på Systembolaget

På begynnelsen av 1950-tallet er det igjen svensker som drar til Norge for å skaffe seg alkohol.

– Helt fram til 1955 hadde svenskene det som ble kalt Ivan Bratt-systemet for kjøp av alkohol. Det innebar at alle svensker måtte ha med seg en spesiell bok på Systembolaget. Der ble det notert og stemplet hvor mye du hadde kjøpt.

– Dermed ble det igjen aktuelt for svensker å reise til Norge for å kjøpe mer alkohol. Problemet var bare at svenskene måtte helt til vinmonopolet i Sarpsborg for å få kjøpt noe lovlig.

Nordmenn i flokk etter alkohol i Sverige

Så er det nok en gang nordmenns tur til å dra til Sverige.

I 1978, 1982 og 1986 var det nemlig langvarige streiker blant de ansatte ved Vinmonopolet.

Den lengste varte i hele hundre dager og skapte alkoholtørke. Det satte fart på nordmenns polferder, ikke minst til Strømstad. I noen uker ble en egen alkoholbutikk opprettet for nordmenn i utkanten av byen.

I 1982 varte streiken ved Vinmonopolet i hundre dager. Her er køen av tørste nordmenn utenfor Systembolaget i Årjäng en regnvåt oktoberdag. (Foto: Per Løchen /NTB Scanpix)
I 1982 varte streiken ved Vinmonopolet i hundre dager. Her er køen av tørste nordmenn utenfor Systembolaget i Årjäng en regnvåt oktoberdag. (Foto: Per Løchen /NTB Scanpix)

I 1992 satte Sverige ned avgiftene på alkohol.

Samme år satte Norge opp avgiftene.

– Staten i Norge ønsket å ha mye høyere avgifter på alkohol enn den svenske staten. Når den norske kronen i 1992 på toppen av dette styrket seg kraftig overfor den svenske valutaen, ble det enda mer attraktivt for nordmenn å handle alkohol i nabolandet.

I 1996 ble handelen så omfattende at Systembolagets spesialutsalg for nordmenn i Strømstad, ble til en permanent butikk.

En del av harryhandelen

I dag er kjøp av vin, øl og brennevin på Systembolaget en integrert del av harryhandelen for mange nordmenn.

– Ganske mange nordmenn drar på utflukt over grensen for eksempel en gang i måneden for handle stort og spare penger. Da hører det med for mange å også kjøpe vin og andre drikkevarer, konstaterer den svenske etnologen.

Men også i nyere tid er det gått litt alkohol også den andre veien over grensen. Det kan vi takke ungdommer for.

Spesielt blant svenske motorsportungdommer har nemlig norsk øl hatt et bedre rykte enn svensk øl. Svenske tollere gjorde på 1990-tallet flere beslag av norsk øl på vei til motorsportarrangementer i Sverige.

Alkohandel er blitt et norsk rituale

Den svenske folkelivsgranskeren ved Universitetet i Oslo, er opptatt av hvordan alkohandel i Sverige for mange nordmenn inngår i et slags rituale.

Spesielt i påsken ser han denne rituelle adferden.

– Det aller mest interessante er kanskje den norske skjærtorsdagshandelen i Strømstad. Den har faktisk røtter helt tilbake til 1920-tallet, og er sånn sett et nesten hundre år gammelt norsk rituale som utføres i Sverige.

I dag er kjøp på Systembolaget en integrert del av harryhandelen for mange nordmenn. Her fra Nordbysenteret i Strømstad i påsken i år. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)
I dag er kjøp på Systembolaget en integrert del av harryhandelen for mange nordmenn. Her fra Nordbysenteret i Strømstad i påsken i år. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)

Konsumpsjon av alkohol i forbindelse med nordmenns tur til Strømstad på skjærtorsdag er også en del av dette ritualet. Så omfattende ble altså markeringen etter hvert at svenskene i 2008 så seg nødt til å stenge byens systembolag på akkurat denne torsdagen, som er hverdag i Sverige.

Svensken som gransker nordmenns ritualer og adferd, har også merket seg at mange nordmenn nå tar seg fri fra jobb både mandag, tirsdag og onsdag i påskeuka.

Slik har nordmennene kunnet utvide tidsrommet for påskeritualene sine i Sverige til enda flere dager enn bare skjærtorsdagen.

Referanse og kilde:

Anders Gustavsson: «Alkoholkontakter över den svensk-norska riksgränsen i et historiskt förändringsperspektiv», Acta Academie Stromstadiensis, 2018. Artikkelen.

Wikipedia: Brennevinsforbudet