Nordmenns samlede formue økte kraftig i 2017 sammenlignet med året før. Økningen var så høy som 9,1 prosent.

Det var finansformuen vår som økte spesielt sterkt, det vil si verdien av aksjer, obligasjoner og bankinnskudd. Men også verdien av realkapitalen vår – boliger, hytter og næringseiendom – bidro klart til at mange av oss ble rikere.

Med denne siste økningen har verdien av nordmenns formue økt med hele 77 prosent fra 2010 til 2017.

Det var enda mer enn økningen i den samlede gjelda vår. Den økte med 56 prosent i de samme årene.

Omtrent 85 prosent av norske husholdninger har nå gjeld, ifølge SSB. Og gjennomsnittlig gjeld blant disse husholdningene var på nesten 1,7 millioner kroner i 2017.

Mest formue i boliger

Det er boliger som utgjør størsteparten av formuen blant husholdningene i Norge. I 2017 eide 69 prosent av alle norske privathusholdninger en bolig.

Gjennomsnittsverdien på denne boligen var 3,6 millioner kroner.

Mens mange nordmenn eier bolig, er det kun 1 av 5 husholdninger som eier aksjer og andre verdipapirer. Det er dette som kalles finansformue.

Til tross for at boligprisene økte også i 2017, var det altså spesielt nordmenn med finanser som opplevde sterk formuesvekst dette året. Nesten 20 prosent rikere ble de.

Den sterke veksten i aksjeverdiene, førte til at norske husholdninger etter 2017 for første gang har mer penger i verdipapirer enn i bankinnskudd.

Les også:

– De som lever i vedvarende rikdom gjennom hele livet, er blant de aller mest isolerte her i landet

Inntekt jevnere fordelt enn formue

I Norge er formue betydelig mer ulikt fordelt enn hva vi får i inntekt.

Noe av ulikheten skyldes trolig aldersforskjeller. Eldre personer har hatt lengre tid til å skape seg formue i bolig, hytte og verdipapirer enn yngre personer. Dessuten har eldre arvet mer enn yngre.

Når så mange eier sin egen bolig i Norge, bidrar det til å redusere formuesulikheten sammenlignet med andre land. Om lag 70 prosent av all formue i Norge er i dag i form av boliger vi eier.

Likevel er det altså store forskjeller i formue også i Norge. Og den viktigste årsaken til det er som nevnt at finansformuen – verdipapirene – er så ulikt fordelt.

Svak inntektsvekst i 2017

Lønningene våre økte ikke mye i 2017. Bare så vidt mer enn hva prisene gjorde.

Men året før – 2016 – var enda tøffere. Da opplevde nordmenn at den samlede realinntekten gikk betydelig ned. Krisen i oljeindustrien og klart færre ansatte «i olja» bidro sterkt til det.

Medianinntekten (den midterste inntekten) for norske husholdninger i 2017 var på 510 000 kroner. Da er skatten trukket fra. Og studenthusholdninger er ikke regnet med.

Les også:

Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige

Det var en økning på bare 3 300 kroner (0,7 prosent) fra året før.

Inntektsutviklingen til norske husholdninger har vært svak i flere år. Median inntekt etter skatt for alle husholdninger lå i 2017 fremdeles på et lavere nivå enn i 2013, målt i faste priser.

Svak utvikling for barnefamilier

Enslige foreldre med barn under 18 år hadde den aller svakeste inntektsveksten i 2017, viser SSB sine tall. Inntekten deres økte antakelig kun 0,2 prosent.

Eldre hadde den sterkeste veksten i inntekt i 2017. Middelaldrende par uten barn og husholdninger med voksne barn kom også bedre fra det.

Likevel endret ulikheten i inntekt seg lite fra 2016 til 2017.

• De 10 prosent av husholdningen som har lavest inntekt fikk rundt 3,8 prosent av inntekten.
• De 10 prosent av husholdningenes med høyest inntekt disponerte nesten seks ganger mer: 21,6 prosent av inntekten.

Dette er vel og merke etter skatt og den inntektsutjevnende effekten som skatt har.

Flere lavinntektsfamilier

Hvert eneste år siden 2010 har det vært en økning i andelen personer i Norge som bor i lavinntektsfamilier.

Les også:

Hvor mye skatt betaler vi i Norge?

Ulikheten økte litt også i 2017, finner SSB.

Når studenthusholdninger er utelatt, finner statistikerne at 11,2 prosent av befolkningen bor i en husholdning med lavinntekt. Det vil si en husholdning med inntekt etter skatt som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten.

Kilder:

SSB-artikkel: «Sterk formuesøkning, større ulikhet», 20.12.2018

SSB-artikkel: «Svak inntektsvekst og stabil inntektsfordeling», 20.12.2018.

SSB-artikkel: «Formuesulikheten øker», 14.07.2018