Lønnsforskjellene har økt mer i Norge enn i andre vestlige land. Men lønnsforskjellene er fortsatt mindre hos oss enn hos de fleste andre. (Foto: Henning Marquardt / Shutterstock / NTB scanpix)
Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige
Forskjellen mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst i Norge er blitt mye større, viser nye SSB-tall. Økningen er klart større for offentlig ansatte enn for privatansatte.
De som har høy lønn tjener nå nesten fire ganger mer hver måned, sammenlignet med dem som har lav lønn og jobber normal arbeidstid på 37,5 timer hver uke.
Lønnsforskjellene øker raskere i Norge enn i andre OECD-land.
Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell
De siste tiårene har avstanden mellom de best betalte og de dårligst betalte i Norge økt mye.
· I 1997 var den gjennomsnittlige månedslønnen til de 10 prosentene som fikk best betalt 2,8 ganger høyere enn lønna til de 10 prosent dårligst betalte.
· I 2017 var denne forskjellen økt til 3,8 ganger så mye.
Det siste tilsvarer en lønnsforskjell i 2017 på 65 600 kroner per måned, ifølge en analyse gjort av Preben Geier og Knut Håkon Grini i SSB.
Høyest er mest endret
Det er når Geier og Grini deler alle norske lønnstagere inn i ti grupper (desiler) at de finner den sterkt økte forskjellen i lønninger.
Og det er framfor alt forskjellen mellom dem som tjener minst og dem som tjener mest etter å ha vært på jobb en måned, som har økt mye.
– Når lønnsforskjellen i samfunnet øker mye, skyldes det først og fremst at de 10 prosent som tjener best i samfunnet drar i fra de øvrige 90 prosent, sier Rolf Aaberge, forsker hos SSB.
– En viktig forklaring er økte lederlønninger.
Her ser du alle lønnsmottakere Norge i 2017 delt inn i ti grupper (desiler). Du ser også hva som er gjennomsnittlig månedslønn i hver av de ti desilene. I tillegg ser du forskjellen på medianlønnen (den midterste lønningen i Norge) og gjennomsnittslønnen i Norge. (Tall og grafikk: SSB)
Innenfor gruppen med de 10 prosent høyest lønte finner Geier og Grini også en stor spredning.
Dette ser SSB-forskerne godt når de deler lønnstakerne opp i hundredeler (persentiler).
I persentil 91 er gjennomsnittlig månedslønn 65 800 kroner i måneden. I persentil 100 er månedslønna i snitt 164 000 kroner.
Ser vi i stedet på de 10 prosentene som tjener minst i Norge, inneholder denne gruppen mange personer med jobber som bud, servitører, medarbeidere på gatekjøkken og en god del butikkansatte.
Men i denne gruppen er det også mange unge som bare i en begrenset periode i livet har dårlig betalte jobber.
Annonse
Innvandring viktig forklaring
Når de nederst på lønnsstigen ikke klarer å holde følge i inntekstutviklingen, peker Rolf Aaberge på at innvandring er en viktig del av forklaringen.
– I løpet av de siste 10-15 årene har det kommet mange innvandrere med svake kvalifikasjoner for det norske arbeidsmarkedet. Om de får jobb, er dette jobber som ofte er dårlig betalt.
– Innvandring kan ha ført til at en del jobber som ellers ville ha blitt erstattet av ny teknologi, fortsetter å eksistere. Arbeidsgivere utsetter teknologiinvesteringer om de kan få arbeidskraft som krever relativt lite i lønn.
Når statistikere og samfunnsvitere skal illustrere ulikhet, så bruker de gjerne det som kalles Gini-koeffisienten. Den varierer mellom 0 og 1.
Dersom alle i Norge hadde helt lik lønn, så ville Gini-koeffisienten ha blitt lik 0.
Dersom all lønn bare tilfalt en enkelt person i landet, ville den ha blitt lik 1.
Denne figuren viser utviklingen i Gini-koeffisienten for månedslønn fra 1997 til 2017. Her er det lett å se hvordan lønnsulikheten har økt år for år. I 1997 var Gini-koeffisienten for månedslønna 0,165. I 2017 var Gini steget til 0,208. Altså en betydelig skjevere lønnsfordeling. Legg merke til hvor jevn utviklingen i retning av en skjevere fordeling har vært de siste 20 årene. Økningen år for år er moderat, men den akkumulerer seg over flere år til å bli betydelig. Legg også merke til nedgangen fra 2015 til 2016, da mange høytlønte i oljenæringen mistet jobber. (Tall og grafikk: SSB)
Forskjellen øker mest i det offentlige
Når SSB-forskerne ser på lønnstakere i det private og det offentlige hver for seg, så finner de at lønnsforskjellene har økt vesentlig mer i stat og kommuner enn i det private.
Fra 2008 til 2017 har Gini-koeffisienten i offentlig sektor steget med 21,4 prosent.
Til sammenlikning steg den bare med 7,7 prosent for privat sektor, i den samme perioden.
Lønnsforskjellene øker altså klart raskere i stat og kommune enn i privat næringsliv
Annonse
– Her spiller nok økte lederlønninger i det offentlige en viktig rolle, mener Rolf Aaberge.
Flere tjener mer enn statsministeren
–For noen år siden var det uvanlig at ledere i det offentlige tjente mer enn statsministeren. I dag er det blitt vanlig.
– Nok en faktor som kan ha bidratt til økte offentlige lønnsforskjeller er etableringen av en rekke nye direktorater og andre offentlige institusjoner. Alle disse er fylt opp med ledere som har millionlønninger.
Samtidig minner SSB-forskeren om at det tradisjonelt har vært mindre lønnsforskjeller i offentlig sektor i Norge, sammenlignet med andre land. Nå ser vi en utvikling der forskjellene blir større også hos oss.
Gjennomsnittlig månedslønn
Gjennomsnittlig månedslønn i privat sektor i 2017 var om lag 44 800 kroner.
Gjennomsnittlig månedslønn i staten i 2017 var drøyt 48 000 kroner.
Gjennomsnittlig månedslønn i kommunene i 2017 var 40 400 kroner.
Kilde: Geier og Grini, SSB
Forskjellen øker mest i Norge
Fra 2000 til 2015 vokste ulikheten i Norge mer enn i de fleste andre land, ifølge sammenlikninger gjort av OECD.
OECD måler lønnsforskjeller litt annerledes enn det SSB gjør. Vil du lese mer om detaljene i hvordan OECD måler utviklingen i lønnsforskjeller i ulike land, så finner du det i SSB sin artikkel her.
Her ser du endringen i lønnsforskjell i et utvalg land fra år 2000 til 2015. Forskjellen har økt mest i Tyskland og nest mest i Norge. Tallene til høyre for den grønne streken oppgir hvor hvert land kommer om de rangeres etter størrelsen på lønnsulikheten. Til tross for økt ulikhet, er Norge bare nummer 24 av de 25 landene som er med i denne rangeringen. Lønnsulikheten er altså liten i Norge sammenlignet med andre land. Legg ellers merke til hvordan finanskrisen har redusert ulikheten i land som Portugal, Irland og Hellas. (Tall og grafikk: OECD og SSB)
Forskjellen på lønn og inntekt
SBB har med disse tallene sett på ulikhet i lønn. De har ikke sett på ulikhet i inntekt eller ulikhet i formue.
· Lønn er det som står på lønnsslippen din etter at du har jobbet i en måned eller i et år.
· Inntekt er et mer omfattende begrep. Her inngår også slikt som kapitalinntekter (renteinntekter og aksjeutbytte), pensjon fra folketrygden, barnetrygd, sosialhjelp, også videre.
Annonse
Om SSB-forskerne ser på inntekt i stedet for lønn, så ser de at forskjellen mellom gruppene i samfunnet er enda større.
Det skyldes for det første at grupper som står utenfor arbeidsmarkedet da bidrar til å trekke de laveste gjennomsnittsinntektene nedover. Det skyldes for det andre at personer med kapitalinntekt da bidrar til å bringe personer med høye inntekter enda mer oppover.
Derfor blir ulikheten i inntekt større enn ulikheten i lønn.
Kilde:
Preben Geier og Knut Håkon Grini: «Brattere trapp til lønnstoppen», SSB-analyse 2018/20. Artikkelen.
