Sammenlignet med mange andre land, er det en liten andel av alle i Norge som har lav inntekt. Men i noen grupper er andelen stor. (Foto: AntiD / Shutterstock / NTB scanpix)
Sammenlignet med mange andre land, er det en liten andel av alle i Norge som har lav inntekt. Men i noen grupper er andelen stor. (Foto: AntiD / Shutterstock / NTB scanpix)

Litt flere fattige i Norge

Andelen familier og husholdninger med lav inntekt vokser fra år til år.

Publisert

Statistisk sentralbyrå ligger hele tiden bakpå med nye tall. Sånn er det, siden statistikkbyrået vil føle seg sikre på det de leverer fra seg. Nå presenteres nye tall for befolkningens levekår i 2017.

Tallene forteller oss at andelen personer (utenom studenter) med lav inntekt i Norge var på 11,2 prosent i 2017.

Den var på 10,8 prosent i 2014 og på 9,6 prosent i 2011.

Personer med lav inntekt står gjerne utenfor arbeidsmarkedet, viser andre SSB-tall. De er ofte sosialhjelpsmottakere.

Få fattige pensjonister

Blant alderspensjonistene blir det stadig færre med lav inntekt.

I alt 17,5 prosent av alle alderspensjonister tilhørte lavinntekt-gruppen i 2008. Dette var redusert til 9,3 prosent i 2017.

Blant uføretrygdede tilhørte innpå 12 prosent gruppen med lav inntekt i 2017.

Til sammenligning var det nesten 58 prosent av sosialhjelpsmottakerne som hadde lav inntekt.

Dyrt for mange å bo

Innpå 40 prosent av innvandrere fra Afrika og Asia bosatt i Norge hadde ut fra EU-definisjonen lav inntekt i 2017.

Blant flyktninger i Norge er andelen med lav inntekt på hele 47 prosent.

Nok en gruppe der mange har lav inntekt, er langtidsarbeidsledige.

Alle disse gruppene opplever ifølge SSB spesielt store økonomiske problemer knyttet til det å bo. Mange bruker en svært høy andel av den lave inntekten sin på boligleie eller boliggjeld.

Lav inntekt i mange år

Ganske mange mennesker kan oppleve å ha økonomiske problemer en kort periode. Derfor regner SSB også på hvor mange som har lav inntekt over lang tid, det vil si i minst tre år.

Denne andelen lå i mange år stabilt på rundt 8 prosent av befolkningen i Norge.

I treårsperioden 2015-2017 var den kommet opp i 9,6 prosent av befolkningen.

Fattige barnefamilier i Norge

I Norden er det bare Sverige som har en høyere andel barn i lavinntektsfamilier enn Norge. I Sverige er andelen barn som bor i familier med lav inntekt på 9 prosent, mens den er på 8 prosent i Norge.

Til sammenligning er andelen barn i lavinntektsfamilier på bare 3,6 prosent i Finland og 3,7 prosent i Danmark.

Så vidt SSB kjenner til finnes det ikke nyere forskning som forklare denne store forskjellen. Men en mulig forklaring kan være at Danmark gir en god del høyere støtte til barnefamilier enn Norge. Også i Finland har barnefamiliene holdt tritt med den generelle velstandsøkningen i samfunnet.

En annen forklaring kan være at det er kommet flere innvandrere til Sverige og Norge.

Bruker EU sin målemetode

SSB bruker her EU sin vanligste målemetode for lav inntekt, det noen vil kalle «fattigdom». Den sier at du har lav inntekt om du har mindre enn 60 prosent av medianinntekten (den midterste inntekten for alle personer) i landet. Dette er altså et relativt mål. Du måles i forhold til andre.

I et rikt land som Norge fører det til at du, sammenlignet med innbyggere i mindre rike land, kan ha det nokså greit og likevel havne i lavinntektsgruppen.

Et annet mål for lavinntekt sier at du må ha mindre enn 50 prosent av medianinntekten for å havne i gruppen «fattig».

Hva med formue?

Tallene over handler altså om årlig inntekt. Et annet mål å se på når vi sammenligner økonomiske levekår, er formue.

En familie med lav inntekt kan jo ha relativt høy formue. Og noen som tjener rimelig bra, kan jo sitte med liten eller ingen formue.

Når SSB sammenligner inntekt og formue, så ser de likevel ikke helt overraskende at det ofte er de samme menneskene som både har lav inntekt og lite i formue.

Personer i Norge som var under EU sin lavinntektsgrense, hadde målt med median (personen i midten) en formue på bare 28 000 kroner i 2017.

Alderspensjonister som havner i gruppen med lav inntekt har til sammenligning en median formue på 1,5 millioner kroner. Noe som ikke minst skyldes at mange eldre med lav inntekt, eier sin egen bolig.

Fattige barnefamilier i Europa

Mange EU-land – spesielt øst og sør i Europa – sliter med stor risiko for at innbyggerne skal havne i fattigdom. EU sin statistikk viser også at barnefamilier er mer utsatt for fattigdom enn andre familier.

Størst forekomst av lavinntekt finnes i Romania, Bulgaria og Serbia, der om lag hver fjerde innbygger er i denne kategorien.

Minst andel innbyggere med lav inntekt er det i Island, Tsjekkia, Finland, Norge, Danmark og Slovakia.

Tilgang til materielle goder

En annen indikator EU bruker for å måle fattigdom, er å så på hvor mange i et land som mangler tilgang til materielle goder de fleste av oss gjerne forbinder med tilfredsstillende levestandard.

For å tilhøre gruppen med betydelige materielle mangler, må du være uten tilgang til minst fire av disse ni godene:

  1. Å betale husleie/boliglån eller elektrisitet/kommunale utgifter i tide.
  2. Holde hjemmet ditt tilstrekkelig varmt.
  3. Kunne møte uventede utgifter.
  4. Spise kjøtt eller fisk annenhver dag.
  5. En ukes ferie borte fra hjemmet.
  6. Ha privatbil.
  7. Ha vaskemaskin.
  8. Ha TV.
  9. Ha mobiltelefon.

I 2017 var det 2,3 prosent av alle personer i Norge som kom i denne gruppen. Færrest i Europa med liten tilgang til materielle goder, er det i Sverige (bare 1,1 prosent).

I Europa er det 7 prosent av innbyggerne som mangler tilgang til minst fire av disse godene.

Flest er det i Bulgaria med 30 prosent, Nord-Makedonia med 31 prosent og Hellas med 21 prosent.

Kilde:

Elisabeth Løyland Omholt (red.): «Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019», SSB Rapport 2019/33. Rapporten.