Ulikhetene er mindre i Norge enn i mange andre land. Samtidig øker ulikhetene også her hos oss. De fire borgerlige regjeringspartiene la fredag fram en stortingsmelding om ulikhetene. (Foto: Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix)
Ulikhetene er mindre i Norge enn i mange andre land. Samtidig øker ulikhetene også her hos oss. De fire borgerlige regjeringspartiene la fredag fram en stortingsmelding om ulikhetene. (Foto: Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix)

Økonomisk ulikhet:
Tre årsaker til at ulikheten vokser

Kapitalister som øker aksjeformuen. Offentlige ledere som får stadig mer i lønn. Innvandring som presser ned lønna blant de dårligst betalte. Dette er tre faktorer som alle ligger bak når de økonomiske forskjellene øker i Norge.

Published

Fredag ettermiddag la de borgerlige regjeringspartiene fram stortingsmeldingen «Muligheter for alle. Fordeling og sosial bærekraft».

Stortingsmeldinger er noe regjeringen legger fram når den ønsker å få noe drøftet, uten at politikerne vedtar nye lover.

Formue er viktigste årsak

SSB-forsker Rolf Aaberge peker overfor forskning.no på formue som den viktigste årsaken til økt økonomisk ulikhet i Norge.

–Svaret på spørsmålet om Norge har lav eller høy ulikhet, er avhengig av om vi ser på inntekt eller formue. Ser vi bare på formue, vil vi ikke kunne forsvare påstanden om at Norge er et likhetssamfunn.

– Da måtte vi tvert imot ha slått fast at den økonomisk ulikheten er veldig stor, sier Aaberge til forskning.no.

– Ser vi derimot på inntekt, så endrer bildet seg. Inntekt er mye mer likt fordelt enn formue. Men her har også forskjellene økt.

Innvandring er nok en faktor som bidrar til økt ulikhet i Norge, påpeker Aaberge.

– Men effekten av innvandring er ikke like stor som effekten av at de rikeste, over tid, har fått en betydelig større del av totalinntektene en resten av befolkningen.

Formueøkning som en rullende snøball

forskning.no har skrevet en rekke artikler om økonomisk ulikhet. Du finner lenker til flere av dem lenger nede.

Denne artikkelen fra i fjor sommer handler om hvordan den aller rikeste ene prosenten på toppen av formueskalaen i Norge blir stadig rikere. Forsker Rolf Aaberge hos SSB sammenligner de rikeste sine store formuer med en rullende snøball som legger stadig mer på seg.

Offentlige tjenester utjevner forskjeller

Den borgerlige regjeringen er i stortingsmeldingen sin opptatt av å vise fram at Norge er et land med liten ulikhet i Europa.

Utjevning gjennom inntektsskatten er en viktig årsak til det. En annen årsak er at store offentlige overføringer gjennom NAV, oftere kommer dem til gode som har minst. I Norge mottar i tillegg ganske mange av oss offentlige tjenester verdt store beløp. Dette kan være tjenester som barnehage, skole og helsetjenester. Også dette betyr mye for utjevningen mellom rike og mindre rike nordmenn.

Skal vi måle ulikhet mellom nordmenn, kan vi altså ikke bare se på forskjeller i lønnsinntekt eller forskjeller i kapitalinntekt. Vi må også, som politikere på høyresiden argumenterer, se på de store offentlige overføringene i Norge.

– Når vi tar hensyn til effekten av alle de offentlige tjenestene mange mottar i Norge, så blir den økonomisk ulikheten klart mindre.

– Enda større omfordelingseffekt har beskatningen av lønnsinntektene. Skatten på kapitalinntekt har ikke den samme omfordelende effekten, sier Aaberge.

Men selv om vi tar hensyn til disse politisk bestemte tiltakene, viser SSB sine data at inntektsulikheten har økt jevnt og trutt de siste 40 årene.

Økte forskjeller blant offentlig ansatte

Mange vil nok tenke seg at det er blant de to tredeler av ansatte som jobber i privat næringsliv, at lønnsforskjellene øker mest. Men slik er det ikke.

En spesielt fenomen som ikke så mange har fått meg seg, er at lønnsforskjellene har økt klart raskere i stat og kommune, enn i privat næringsliv.

I dag er det ikke uvanlig at ledere i det offentlige tjener mer enn statsministeren.

Forsker Rolf Aaberge hos SSB peker på at det de siste årene er blitt etablert en rekke nye direktorater og andre offentlige institusjoner. Alle disse er fylt opp med ledere som har millionlønninger.

Her ser du alle lønnsmottakere Norge i 2017 delt inn i ti grupper (desiler). Du ser også hva som er gjennomsnittlig månedslønn i hver av de ti desilene. I tillegg ser du forskjellen på medianlønnen (den midterste lønningen i Norge) og gjennomsnittslønnen i Norge. (Tall og grafikk: SSB)
Her ser du alle lønnsmottakere Norge i 2017 delt inn i ti grupper (desiler). Du ser også hva som er gjennomsnittlig månedslønn i hver av de ti desilene. I tillegg ser du forskjellen på medianlønnen (den midterste lønningen i Norge) og gjennomsnittslønnen i Norge. (Tall og grafikk: SSB)

Forskjellen på lønn, kapital og inntekt

Ulikhet i lønn. Ulikhet i kapitalinntekt. Ulikhet i inntekt. Både politikere, journalister og andre kan gå seg vill i begrepene når de snakker om økonomisk ulikhet.

  • Lønn er det som står på lønnsslippen din etter at du har jobbet i en måned eller i et år.
  • Kapitalinntekter kommer gjennom slikt som verdiøkning på aksjer og renteinntekter.
  • Inntekt er det mest omfattende begrepet. Her inngår «alt», det vil si lønn, kapitalinntekter, pensjon, barnetrygd, sosialhjelp, også videre.

Forskjellene i samfunnet er minst om vi bare ser på lønn, de blir større om vi ser på inntekt, og de blir størst om vi bare ser på kapitalinntekt.

Stemmer Thomas Pikettys teori på Norge?

Ble det norske likhetssamfunnet skapt under årene med Arbeiderparti-styre på 1950-tallet?

Nei, det ble heller skapt under årene med tysk okkupasjon på 1940-tallet, konkluderte et spennende forskningsprosjekt som forskning.no presenterte i 2017.

En hovedteori i den kjente franske økonomen Thomas Piketty sin bok «Kapitalen i det 21. århundre», er at de europeiske krigslandene kom ut av kaoset i de to verdenskrigene som samfunn med vesentlig større økonomisk likhet.

Deretter bidro høye skatter, høy inflasjon og oppbyggingen av de europeiske velferdsstatene på 1950-, 1960- og 1970-tallet til at både inntekt og formue fortsatte med å bli stadig jevnere fordelt.

Så snudde det på 1980-tallet.

De siste tiårene har den økonomiske ulikheten i Europa og USA igjen skutt fart.

Og Norge har ikke vært noe unntak. Likevel er det fortsatt et langt stykke igjen til at Norge er et ulikhetssamfunn slik vi var før 1940.

Kilder:

Preben Geier og Knut Håkon Grini: «Brattere trapp til lønnstoppen», SSB-analyse 2018/20. Artikkelen.

SSB-artikkel: «Sterk formuesøkning, større ulikhet», 20.12.2018

SSB-artikkel: «Svak inntektsvekst og stabil inntektsfordeling», 20.12.2018.