Etter den søte kløe, kommer den sure svie. Når du bruker penger du ikke har, lønner det seg å betale ned kredittkort-gjelden fortere enn svint. Ellers blir totalsummen mye høyere.

Likevel følger de fleste forbrukerne slavisk bankens forslag til minstebeløp.

Hjelper advarsler fra banken om at totalkostnaden blir høyere om kunden bare betaler minimum? En amerikansk studie blant 670 kredittkortkunder overrasket forskerne.

- Vi lurte på om informasjon fra banken har noen effekt når det gjelder å endre betalingsadferd og hjelpe forbrukerne til å håndtere gjelden sin bedre, sier professor i markedsføring, Linda Salisbury ved Boston College i USA.

En advarsel hjelper ikke

Studien ble gjort etter at amerikanske banker i 2009 ble pålagt å advare kredittkortkundene mot å betale bare det månedlige minstebeløpet.

Långiver må nå informere om at de totale rentekostnadene blir høyere om lånetaker bare betaler minimumsbeløpet, enn om man betaler ned med høyere beløp over kortere tid.

Forskerne ville finne ut om denne informasjonen fører til endret adferd - om advarselen gjør at kundene betaler mer for å bli kvitt gjelden raskere.

Men ifølge Salisbury fortsetter folk som før:

- Å advare kunder mot å betale minstebeløp, får dem ikke til å betale mer.

Må se innsparingene

Men når banken sendte med en treårig nedbetalingsplan som viser at rentekostnadene blir lavere, hadde informasjonen større virkning. 

De fleste kundene valgte å følge treårsplanen og økte størrelsen på avdragene.

Deretter så forskerne på hva som skjedde når banken sendte ut den samme treårige nedbetalingsplanen, men uten å vise kundene hva de ville tjene på det.

Da hadde informasjonen motsatt effekt hos enkelte forbrukere.  

Noen kunder betalte høyere avdrag i utgangspunktet, før de fikk treårsplanen. Flere av disse ble inspirert til å betale mindre enn før.

Mer penger nå

- Dette hadde vi ikke ventet, men antagelig tenker de at tre år er en grei nedbetalingsperiode, og hopper over på den, i stedet for sin opprinnelige raskere nedbetalingstid, sier Salisbury.

- Lang avdragstid gir dem jo mer penger tilgjengelig per måned.

- Informasjon om nedbetalingstid og totale rentekostnader ser ut til å virke forskjellig på ulike typer forbrukere, sier Salisbury.

Hun mener studien gir ny innsikt som bør være interessant både for forbrukere, långivere og politikere.

- Finansprodukter er vanskelige å forstå for mange forbrukere, selv mange høyt utdannede har utfordringer med kredittkortbetingelser og låneprodukter, sier hun.

Må kreve nedbetalingsplan

I Norge er ikke bankene pålagt å advare kundene mot å betale bare minstebeløpet. Kredittforhold er regulert i finansavtaleloven, og forbruker har krav på å få tilsendt kontoutskrift med jevne mellomrom.

Banken må sende oversikt over benyttet kreditt, ny saldo, hvor mye kunden har innbetalt når, og andre kredittkostnader. Banken må også opplyse om minimumsbeløp hvis kunden har forpliktet seg til det.

Kunden kan selv kreve å få tilsendt en nedbetalingsplan.

Låntaker skal før avtale få informasjon om kredittkostnaden i effektiv rente, samlet kredittbeløp og løpetid, samt totalbeløp og størrelsen på avdrag, ifølge Finans Norge.

Referanse:

Daniel Navarro-Martinez, Linda Salisbury mfl.: Minimum Required Payment and Supplemental Information Disclosure Effects on Consumer Debt Repayment Decisions. Journal of Marketing Research, 2014 dx.doi.org/10.1509/jmkr.48.SPL.S60  Sammendrag