Hvordan dannes prisene i maredet for statsobligasjoner? Tema for Siri Valseths doktorgradsstudie ved BI. (Foto: Colourbox.no)
Doktorgrad
Siri Valseth har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI. Valseth er engasjert som postdoktor ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger.
Førsteopponent er professor Carol Osler ved Brandeis International Business School i Massachusetts , USA. Andreopponent er professor Anders Anderson, Institute for Financial Research (SIFR) i Stockholm, Sverige. Professor Øyvind Norli ved Handelshøyskolen BI leder bedømmelseskomiteen.
Professor Richard Priestley ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Førsteamanuensis Geir Bjønnes ved Handelshøyskolen BI har vært bi-veileder.
Ordrestrømmer, som måler kjøpspresset i et marked, kan brukes til å forutsi fremtidige prisendringer, påviser Siri Valseth i sin doktorgradsavhandling fra Handelshøyskolen BI.
Det er ikke alltid finansmarkedene oppfører seg slik den klassiske økonomiske teorien foreskriver.
Teorien vil blant annet ha det til at ny relevant informasjon av betydning for prisene i det aktuelle markedet (enten det nå er obligasjoner eller aksjer), blir reflektert i prisene med én gang.
Det betyr at prisene på for eksempel norske statsobligasjoner til enhver tid skal avspeile all relevant informasjon.
Virkeligheten viser at dette ofte ikke er tilfelle. Forskere vil typisk tiltrekkes av slike mysterier og muligheten til å få på plass en ny brikke i finanspuslespillet.
Gransker handelen
Finansforsker Siri Valseth har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI kartlagt handel i norske statsobligasjoner fra 1999 til 2005. Hun har konsentrert seg om de mest aktive aktørene i denne tidsperioden, til sammen sju finansinstitusjoner.
Studier av mikrostrukturen til finansmarkeder viser at ny informasjon innlemmes i prisene gjennom to kanaler, en direkte og en indirekte kanal.
Via den direkte kanalen endrer prisene seg umiddelbart som følge av ny offentlig informasjon, for eksempel nye tall om konsumpriser eller vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP).
Via den indirekte kanalen justeres prisene gradvis i takt med handlene til markedsaktører som kan ha privat informasjon som har betydning for markedet. Privat informasjon er informasjon som ikke er tilgjengelig for alle. Dette kan være kunnskap om forhold som kan påvirke investorenes risikovillighet eller likviditeten i markedet. Privat informasjon kan også være markedsaktørers velkvalifiserte tolkning av økonomiske data.
25 prosent gjennom indirekte kanaler
Siri Valseth har tatt doktorgrad i finansiell økonomi ved BI. (Foto: BI)
For finansforskere er Norge et velegnet laboratorium for å forstå mer av finansmarkedets mysterier med sin tilgang til gode, detaljerte data.
Valseth har vært opptatt av å finne ut hvor mye av den daglige prisendringen (målt i renter) på norske statsobligasjoner som foregår gjennom den indirekte kanalen.
For å få svar på det, har hun fulgt ordrestrømmene – som er summen av alle handler som er initiert av kjøpere og selgere i løpet av en handledag.
– Ordrestrømmer forklarer en fjerdedel av den daglige renteendringen i det norske statsobligasjonsmarkedet.
– Markedsaktørene bidrar i ulik grad til denne prosessen og bidraget er ikke bare avhengig av hvor stor aktøren er, men også i hvor stor grad aktøren initierer handler med andre, sier Valseth.
Varsler endringer
Valseth påviser også at informasjonen som ligger i markedsaktørenes kjøp og salg av statsobligasjoner, kan brukes til å forutsi endringer i prisene på obligasjoner.
Annonse
Daglige ordrestrømmer kan brukes til å predikere obligasjonsrenten dagen etter, mens månedlige ordrestrømmer kan brukes til å forutsi månedlige renteendringer.
– Handler du i tråd med dette, vil du kunne tjene penger, fremholder Valseth.
Finansforskeren har også kunnet gå hver av de sju markedsaktørene nærmere etter i sømmene for å se om det er noen forskjeller dem i mellom. Ordrestrømmen til ulike markedsaktører har ulik evne til å varsle renteendringer.
– Noen finansinstitusjoner er bedre enn andre, sier Valseth, som ikke vil avsløre hvem som er best i det norske statsobligasjonsmarkedet.
Ifølge Valseth er det to grunner til at noen banker er bedre enn andre:
– Den ene er at de har kunder med privat informasjon. Den andre er at de er flinkere til å tolke ordrestrømmer og virkningen av offentlig informasjon på fremtidige obligasjonspriser.
