Læringspyramiden finnes i mange varianter. Felles for disse er at de rangerer effektiviteten av ulike læringsformer.

Pyramidens topp representerer den laveste læringseffekten, bunnen representerer den høyeste.

Egen opplevelse og handling fremheves som de optimale læringsformene, mens abstrakte begreper og å følge forelesninger sies å gi minst utbytte.

De ulike gradene av effekt angis gjerne i prosenter.

Tvil rundt modellens opphav

– Da vi ble presentert for en versjon av læringspyramiden under et kurs i pedagogikk, stusset vi ved en rekke ting, og det vokste fram en tvil om modellen kunne være sann, forteller Sigbjørn Hernes, hovedbibliotekar ved Høgskolen i Lillehammer.

Han har som sammen med filosof Kåre Letrud har sett nærmere på modellens innhold og bakgrunn.

Den eldste kjente kilden for modellens prosenter er en artikkel fra 1967 av en D.G. Treichler. Her slås det uten videre fast at hvor mye man husker, er avhengig av hvorvidt man har lest, hørt, sett, sagt eller gjort det.

Treichler oppgir ingen referanser for dette skjemaet.

Tilfeldig

Prosentene har blitt knyttet til en annen modell som ble publisert første gang i 1946 av Edgar Dale. Dette er en pyramideformet oversikt over forskjellige undervisningsmediers grader av abstraksjon.

Dale gjør ingen rangering av disse mediene etter effektivitet. Tvert imot advarer han mot å tolke modellen på nettopp denne måten.

– Det kan altså se ut til at en mer tilfeldig sammenslåing av Treichlers prosentstørrelser og en feilaktig lesning av Dales pyramide har resultert i det vi kjenner som Læringspyramiden, sier Hernes.

Utbredelse skaper legitimitet

– Vi fant videre at læringspyramiden har forekommet i norske pedagogiske tekster i godt over 30 år, hovedsakelig i litteratur for lærerstudenter, sier Letrud.

Dette skjer som regel uten videre forklaringer eller referanser. Disse forfatterne har tilsynelatende kunnet forutsette at leserne i noen grad var fortrolige med modellen.

Funn av pyramiden i materiale publisert av offentlige instanser, som Direktoratet for Naturforvaltning, Miljøverndepartementet, og ikke minst Forsøksrådet, og Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet, kan tyde på at modellen også har fått aksept utover fagområdet.

– Man kan faktisk gå så langt som å stille spørsmål om hvorvidt de siste års skolereformer har sitt utspring i nettopp troen på gyldigheten til denne modellen for læring, sier Hernes.

Kan tilpasses

Noe som antakeligvis har økt læringspyramidens overlevelsesevne er at tallene gir inntrykk av et empirisk grunnlag. Det har nok også hatt mye å si at modellens kategorier er stikkordspregede, flertydige og vage.

– Dette gjør at modellen blir plastisk, og at den dermed kan tilpasses ulike pedagogiske perspektiver og interesser, avslutter Letrud.

Referanse:

Letrud og Hernes: “Læringspyramiden - en undersøkelse av opphav, utbredelse og gyldighet”, i tidsskriftet Uniped 2/2009.