- Jeg stiller ulike spørsmål omkring hvordan lærerne begrunner sin undervisning, og lærerutdanningen nevnes ikke av noen, sier Per Sigurd Hundeland.

Han har selv vært matematikklærer i videregående skole. Nå har han skrevet en doktoravhandling om matematikklærernes kompetanse.

- Det refereres også veldig mye til rammevilkårene, fortsetter Hundeland, som definerer disse rammevilkårene slik:

eksamen (som er viktigere enn læreplanene), evalueringssystemet (det at lærerne hele tiden må dokumentere karakterene de setter, får klare konsekvenser for metodene de kan bruke), pensum (svært spesifisert pensum binder opp lærerne), og tida, rett og slett den tida de har til rådighet.

- Et tredje hovedfunn er at lærerne inntar en veldig aktiv rolle i klasserommet. De styrer aktivitetene veldig, de har mye gjennomgang på tavla, de bestemmer hvilke oppgaver som skal gjøres, når de skal gjøres.

- Lærerne er rundt og kontrollerer hva som foregår. Matematikkundervisningen er i det hele tatt veldig lærerstyrt.

Må endre rammevilkårene

- Dette minner jo sterkt om slik jeg opplevde mine lærere på 70-tallet. Har matematikkundervisningen stått stille de siste 30 åra?

- Nei, den har ikke stått stille, likevel skjønner jeg at du kjenner deg igjen. Jeg har mye dokumentasjon på at lærerne har vilje til å gjøre nye ting, utvikle nye metoder, men dette blir små episoder.

- Hvis vi skal gjøre endringer som virkelig skal prege undervisningen, må vi endre på rammevilkårene for undervisningen.

- Hvilke endringer må til?

- Jeg tror vi må vurdere eksamensordningen på nytt. Vi bør vurdere i hvilken grad det er hensiktsmessig å ha en eksamen som er sentralstyrt, og som dermed binder opp både innholdet i undervisningen og undervisningsmetodene i sterk grad.

- Men ligger det ikke en trygghet i dette både for lærere, elever og foreldre, ved at vi vet at vi får det samme som de andre får, og blir målt etter de samme kriteriene?

- Nei. Det er det som har vært begrunnelsen, men det viser seg jo i praksis at ting er forskjellig uansett. Uansett kan vi bruke andre verktøy for å sikre dette. Nasjonale prøver er ett stikkord, og det fins flere andre.

Utdanning og videreutdanning

- Hva med lærerutdanningen, da? Så vidt jeg skjønner har ikke lærerne mye igjen for den.

- Jeg antyder overhodet ikke at utdanningen ikke er viktig, mitt poeng er at det er ikke den de vektlegger når de forklarer hvorfor de underviser som de gjør.

- Min konklusjon er at når lærerne har vært i skolen i noen år, drar de med seg erfaringer som de legger mye mer vekt på enn hva de lærte på skolen i ”gamle dager”. Dette er viktig å ta hensyn til når man skal velge strategi for videreutdanning av lærere.

- Hvordan?

- Blant annet ved å slutte å tro at et todagers kurs er god videreutdanning. Jeg tror ikke det virker.

- Lærerne jeg samarbeidet med i dette arbeidet var med i et prosjekt over tre år. Hvis vi skal få lærerne ut av den vanlige tralten, og ønsker å gi dem et etterutdanningstilbud som fungerer, må vi gi dem langsiktige prosjekter.

- Er det først og fremst etterutdanningen – ikke utdanningen – som må endres?

- Begge deler. Men når det gjelder lærerutdanningen, er det i ferd med å skje ting. Her er vi i gang med å utvikle en mentorordning for nyutdannede som kommer ut i skolen.

- Hver av dem blir knyttet til en erfaren lærer ved skolen, en mentor, som kan veilede dem og gjøre dem bedre i stand til å gjøre jobben.

- Når jeg påviser at veldig mye av den kompetansen lærerne bruker ikke ble lært i lærerutdanningen, men underveis i lærerarbeidet, må vi tro at den nyutdannede læreren også vil ha nytte av den kompetansen som er erfaringsbasert. Derfor er dette bra.

Tvunget inn i spor

- Jeg har hele tiden vært opptatt av problemstillingene knyttet til hvordan lærere begrunner sin undervisning, hvilke argumenter de bruker for å avgjøre hvilke metoder de bruker.

- Er det fordi det mener det er den beste metoden å undervise på, eller ville de helst gjort det på en annen måte, men opplever at undervisningssystemet tvinger dem?

- Og det siste er tilfellet?

- I alle fall er det mitt inntrykk at lærerne ofte føler at de er tvunget inn i et spor de ikke helt er tilfreds med. De føler at de ikke får differensiert undervisningen godt nok i forhold til sterke og svake elever.

- Lærerne viser stor vilje til å utvikle undervisningen, finne nye måter å undervise på, men der møter de veggen på grunn av mangel på tid, både til å utvikle seg selv, og tid i undervisningssituasjonen fordi de må gjennom et bestemt pensum. Rekker de ikke det før eksamen, sitter de med ansvaret.

– Det blir spesielt tydelig i matematikk. Her skaper du så lett tapere. Realfagene er jo kjennetegnet ved at du bygger kunnskapen trinn for trinn, du må ha fått med deg ett trinn for å ha forutsetninger for å kunne forstå det neste. Faller du av lasset, kommer du ikke videre.

–

Per Sigurd Hundeland er utdannet matematikk- og naturfaglærer fra Høgskolen i Telemark (1990) og var med i første kull som gjennomførte hovedfagsstudiet i matematikkdidaktikk ved daværende Høgskolen i Agder i 1996. Han har arbeidet ved Universitetet i Agder sammenhengende fra 2001, og er for tiden tilknyttet forskningsprosjektet ”Teaching Better Mathematics” (TBM).

Tittelen på Hundelands doktoravhandling i matematikkdidaktikk er ”Matematikklærerens kompetanse. En studie av hva lærerne på videregående trinn vektlegger i sin matematikkundervisning”.