Når et barn får faglige problemer, settes det inn tiltak umiddelbart i den finske skolen. I Norge venter man og ser om barnet modnes.

Er dette en av forklaringene på de store forskjellene i prestasjoner mellom norske og finske elever?

Dette og mange andre forskningsspørsmål står i kø for å bli besvart etter at resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen ble lagt fram.

Sølvi Lillejord er leder for Institutt for lærerutdanning, som er ansvarlig for den norske delen av undersøkelsen. Hun mener at PISA-undersøkelsene inviterer til mange spennende forskningsprosjekter, deriblant komparative studier.

– Vi må sammenligne oss mer med andre land for å forstå oss selv bedre, mener hun.

Skoleledelse er viktig

Blant annet kan det være interessant å se nærmere på de andre skandinaviske landene, spesielt Finland.

– Mye er sagt om finnene. Det er opplagt at det handler om mange ulike aspekter når de gjentatte ganger skårer så mye høyere enn oss på disse testene, mener Lillejord.

– Et forhold som det ikke har vært mye oppmerksomhet rundt blir påpekt i en OECD-rapport fra 2007. Der kommer det frem at finnene arbeider mye mer systematisk med skoleledelse enn oss. Her mener jeg at Norge har en del å lære.

I Finland er ansvaret for elevenes læringsutbytte plassert på alle nivåer i utdanningssystemet. I Norge er ansvaret uklart og fragmentert.

– Vi vet at måten skolen ledes på betyr mye for resultatene. Men også her trengs det mer forskning.

På en stødig kurs?

De siste PISA-resultatene viser at Norge igjen har kommet opp på nivå med de andre OECD-landene, etter å ha ligget under i 2003 og 2006.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen slår fast at trenden har snudd i norsk skole. Forskerne er mer forsiktige. De tror at vi er på rett spor, men vil ikke si noe om kursen er stødig framover.

– Det blir først om tre år, når neste undersøkelse kommer, at vi kan si om dette er en trend eller ikke. I mellomtiden bør vi fylle noen av kunnskapshullene som dukker opp i kjølvannet av PISA-resultatene, sier Lillejord.

En nasjonal dugnad

Norge fikk et PISA-sjokk i 2001. Marit Kjærnsli har vært prosjektleder for de tre siste PISA-undersøkelsene. Hun tror at de tiltakene som er satt i gang og spesielt arbeidet som er gjort i skolen, er noe av forklaringen på at vi nå har gjort det bedre i undersøkelsen.

– Det kan se ut til at det har vært en nasjonal dugnad i samfunnet hvor både media, foreldre og mange rundt lærerne og skolene har rettet oppmerksomheten mot læring.

I PISA-undersøkelsen i 2000 svarte elevene at de fikk for lite faglige utfordringer i skolen.

– Vi kan jo håpe at dette har endret seg, sier hun.

– Resultatene fra PISA+ underbygger funn og tolkninger fra PISA og viser blant annet at den pedagogiske ideen «ansvar for egen læring» ikke har fungert særlig godt i praksis.

– Mange elever er nok ikke i stand til å ta dette ansvaret. Dette viser hvor viktig god skoleledelse og læreren som faglig og pedagogisk leder er for elevenes læringsutbytte, sier Kjærnsli.

I den norske delen av PISA-undersøkelsen har forskerne spurt om elevenes testmotivasjon. Tallene her viser at hele 86 prosent mener de gjorde en god innsats på PISA-prøven.

– Testmotivasjon er et område det er viktig å forske videre på, og vi er i gang med nye undersøkelser her. I neste undersøkelse håper vi å få med de nordiske landene på dette.

Må vite mer om undervisning

Oppmerksomheten mot læringsutbyttet har vært stort de siste årene, og nå bør vi flytte oppmerksomheten mot undervisningen, mener Lillejord.

– Det er et mysterium at det finnes så lite forskningsbasert kunnskap om hva som er god undervisning. Her kan forskningen bidra til å finne ut hva som motiverer elevene, både de svakeste og de sterkeste.

– Også når det gjelder vurdering er det mye å forske på. Vi har fått dokumentert gjennom OECD-undersøkelsen TALIS (Teaching And Learning International Survey) at norsk skole er dårlig på faglige tilbakemeldinger.

– Også her kunne det gjøres interessante komparative undersøkelser, både mellom land og mellom lærere, fag og skoler.

Sjokkbehandlingen virket

Tiltakene som ble satt inn etter PISA2000 var blant annet en kraftig innsats på leseopplæring i norske skoler. Det viser seg å ha gitt resultater.

Men hvorfor har innsatsen hjulpet på jentene og ikke på guttene? I hele OECD-området er det systematiske forskjeller mellom jenter og gutter i leseferdigheter. Forskerne vet ikke årsaken til dette.

– Lesing handler om mer enn bare å lese en bok. Gutter er en heterogen gruppe, de leser annen litteratur og de leser på en annen måte. Kan det være at måten vi måler leseferdigheter på ikke fanger opp guttenes lesekompetanse? spør Lillejord.

Hun savner et norsk begrep som dekker det engelske «literacy», en mer utvidet betydning av det å kunne lese som også handler om å tolke og bruke kunnskapen.

PISA kan gi skolen status

Da Kristin Halvorsen la fram de siste PISA-resultatene takket hun både foreldre, lærere, rektorer og elever for at de hadde gjort en god jobb for å få bedre resultater i skolen.

Også forskningsmiljøene ble takket.

– Hva er det forskningen har gjort og fortsatt kan gjøre for å bedre resultater i skolen?

– Jo mer forskning vi får, jo bedre forstår vi kompleksiteten i pedagogisk praksis, sier Lillejord.

Lærerne positive til PISA

I norske medier har det gått fram at mange lærere har vært negative til PISA-testene.

– Når vi selv får fortelle hva PISA er og hva den måler, møter vi mange positive lærere som også kjenner seg igjen i mange av funnene.

– Jeg tror at det enorme fokuset som har vært på skolen rundt disse undersøkelsene også kan høyne statusen til lærerne. Samfunnet blir mer opptatt av læring og ser hvor viktig skolen er, sier Kjærnsli.

Dybdeanalalyser trengs

PISA kartlegger utviklingen over tid, men sier ikke noe om årsakene. Forskere kan bidra med dybdeanalyser som gjør at vi forstår noen av årsakssammenhengene.

– Jo bedre lærere og skoleeiere forstår hvordan de kan legge til rette for gode resultater, jo bedre kan resultatene bli, selv om det ikke er noe automatikk i at ny kunnskap gir bedre praksis.

– Men jo mer informasjon vi får på bordet, jo bedre skjønner vi hva vi bør gjøre, sier Lillejord.

Lenke:

Forskningsrådets program Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT)