Når dataspill blir en del av undervisningen, blir studentene mer interessert og følger nøyere med. De vil også møte opp oftere på forelesningene.

Dette er konklusjonene fra en undersøkelse som er gjort blant datastudenter på NTNU, av førsteamanuensis og spillforsker Alf Inge Wang.

Nå har Wang også testet om det å utvikle egne spill virker inn på engasjement og læringseffekt, i et fag der studentene skal lære seg å bygge opp programvare.

Usikkert hvorfor nivået ikke steg

Studentene fikk nøyaktig samme prosjektoppgave, men kunne velge ulik metodikk for å løse oppgaven: spill eller robotprogrammering. 75 prosent valgte spill.

– Først ble vi overrasket over at så mange valgte spillutvikling, forteller Wang.

– Så viste det seg at de som utviklet spill, også brukte mer tid gjennom prosjektet enn robotprogrammererne, og fikk gjennomgående bedre karakter på prosjektet sitt.

Men der slutter forskjellene. For da det kom til den teoretiske eksamen som utgjorde 70 prosent av den samlede karakteren, var gruppene omtrent like gode.

– Det er vanskelig å si hvorfor det store engasjementet ikke ga seg utslag i bedre teorikunnskap, sier Wang.

– Det var tross alt snakk om kunnskap som «spillgjengen» klarte bedre enn «robotgjengen» i prosjektet.

Litt krydder må til

Wang understreker at spill har evnen til å engasjere studentene på en måte som kan fungere som krydder i undervisningen. For mye er ikke bra, men litt er nødvendig.

– Og så er det veldig nyttig for oss som underviser, at vi kan få konkret tilbakemelding på akkurat hva det er studentene har lært, og hva de ikke har fått med seg, sier han.

– Så kan vi gå tilbake til skrivebordet og lage enda bedre undervisning. Spill blir både en gøyal måte å oppsummere faget på, og en nyttig evaluering for læreren.

Snart lanseres også LectureQuiz, en enkel programvare for å lage undervisningsquiz, som er utviklet av Wang og kollegaer.