Elevkultur avgjør læring

Lærerne må utnytte kulturen som oppstår mellom elevene – for å styrke undervisningen.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Kulturen i klasserommet er ikke – som mange tror – bare viktig for det sosiale miljøet, men også avgjørende for selve læringen, både skolefaglig og sosialt.

Det sier forsker Simon Michelet ved Høgskolen i Oslo og Akershus som har tatt doktorgraden på elevkultur.

Alle som skal lede en klasse, må vite hva de skal lede, påpeker Michelet. Hva er en skoleklasse for noe? Hva kjennetegner klassen som fenomen – utover at det er rundt 25 elever i hver klasse?

Michelet påpeker at det å forstå denne elevkulturen er avgjørende for å kunne lede en skoleklasse, men lærerne har i dag få fagbegreper for å forstå elevkulturen.

– Elevkulturen er en sentral størrelse for å forstå hva en skoleklasse er, og er derfor viktig for å forstå hvordan elever flest opptrer i timer flest, sier Michelet.

Har observert elevkultur

Til daglig underviser Simon Michelet fremtidige grunnskolelærere på høgskolen. Han har også mange års erfaring som lærer i grunnskolen.

I store deler av sitt lange lærerliv har han vært opptatt av samhandling elevene i mellom, hvordan elevkulturen er viktig for hva som skjer klasserommet.

Et slikt kulturperspektiv på det som skjer i klasserommet, er et viktig supplement til didaktikk (undervisningslære) og psykologi som dominerer på lærerutdanningen i dag.

Skolefaglig og sosial læring henger sammen, og er mer to sider av samme prosess enn to ulike prosesser, mener Michelet.

De siste tre årene har han fulgt en førsteklasse og en åttendeklasse, og han har observert og dybdeintervjuet elever for å forstå mer av elevkulturen og hvordan den påvirker læring.

Forfalt til pausetid

 (Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Han illustrerer med et eksempel hentet fra feltarbeidet.

Blant førsteklassingene, spesielt guttene, skaper kappestrid mye moro. Førstemann til pulten, førstemann til å ta opp matboksen. Det er en enkel og ukomplisert lek, en lek med humor og spenning.

En dag kommer mattelæreren med oppgaver om tallforståelse. Alle skal begynne på likt, med de samme oppgavearkene.

– Oppgavene var gode, men når du ba disse førsteklassingene om å starte på likt på denne måten, så utløste det en kappestrid om å bli først ferdig. Det hjalp ikke elevene med utviklingen av tallforståelse, sier han.

– Elevkulturen bidrar til at skolearbeidet her forfaller til pausetid, sier Michelet. Mye moro, mye tallskriving, men ingen indikasjoner på læring.

Mangler fagkunnskap

– Et kulturperspektiv er lite til stede i kunnskapsgrunnlaget for lærerutdanningen. I den grad det er til stede, er det relasjonen lærer-elev man er opptatt av, sier Michelet.

Derfor har lærerutdanningen lite å tilby studentene på dette området.

Lærernes kunnskap på området er dermed i hovedsak basert på erfaring. Michelet mener at elevkultur som nytt teoretisk begrep kan være med å utvikle lærernes kunnskap.

Lærerne merker når noen av elevene opponerer, men det forklares ofte med egenskaper hos enkeltelever, for eksempel at to sterke leder fører an.

– Det kan godt være at det er to sterke ledere der, men hvilken betydning det har for medelevenes deltakelse i læringsprosesser er avhengig av elevkulturen, sier han.

Michelet er opptatt av at lærerens fagkunnskap også må omfatte begreper som belyser hvorfor dette skjer, hva som skjer, og hvilket handlingsrom læreren har.

En kraft i undervisningen

Simon Michelet forsker på hvordan elevkulturen påvirker læringen.
Simon Michelet forsker på hvordan elevkulturen påvirker læringen.

Læreren må ikke se på elevkulturen som en fiende, fremhever Michelet, men som en kraft som læreren kan utnytte for å styrke undervisningen.

– Du kan vingeklippe og arbeide for å begrense elevkulturen, men da mister du noe viktig.

Læreren må ha et blikk for elevkulturen. Da får han eller hun får øye på ting de ellers ikke ville ha sett. Læreren er avhengig av å spille på lag med elevkulturen.

Skal bli gagnlige mennesker

Læreren kan imidlertid ikke styre elevkulturen, men hun kan påvirke kulturen slik at den trekker mest mulig i samme retning som skolens anliggende, ifølge Michelet.

– Elevene skal ikke bare lære å skrive og regne, de skal også lære seg å bli selvstendige og gagnlige mennesker. En viktig oppgave for skolen er å lære elevene demokratisk forståelse.

– Medborgere i et pluralistisk demokrati klarer seg ikke så bra seg uten det, sier han.

Kan gripe inn og påvirke

Elevene må få lov til forhandle på egenhånd, hvis de skal lære demokratisk forståelse, fremhever Michelet. Beveger de seg i gal retning, trenger lærerne forståelse og fingerspissfølelse for å klare å gripe inn og påvirke det som skjer.

Skolen må gi hver enkelt elev rom for en ansvarlig individuell utfoldelse, men også utfordre eleven til å tilpasse seg og bidra til felleskapet.

Her kan skolen bidra til å utvikle et samfunn som i større grad gir mulighet til likeverdig utfoldelse for alle, mener Michelet.

Powered by Labrador CMS