– Nye skoler er bygd etter Rema 1000-prinsippet. Økonomi teller mer enn kvalitet, sier Hermundur Sigmundsson.

Han er professor i biologisk psykologi ved NTNU og har i mange år forsket på læring, lærevansker og skoleorganisering.

Han er langt fra fornøyd med norske tilstander. 22 prosent av norske elever leser nemlig så dårlig at de havner på det laveste nivået av leseferdighet. Det betyr blant annet at svært mange utdannings- og yrkesmuligheter vil være stengt for dem.

Sigmundsson mener at verken norsk skolestruktur eller moderne skolebygninger er bygd på forskningsbasert kunnskap, og at dette er grunnen til at så mange sliter med å lese.

Ikke bare dysleksi

Den internasjonale PISA-undersøkelsen i 2006 omfattet nesten en halv million femtenåringer fra 57 land.

Ifølge rapporten sliter hele 29 prosent av norske gutter, og 15 prosent av jentene, med å lese. Det gir et gjennomsnitt på 22 prosent.

– Internasjonale studier tyder på at 5–10 prosent av alle barn har dysleksi. Når 22 prosent av norske elever har lesevansker, sier det meg at ett av ti norske barn har lesevansker på grunn av mangelfull opplæring i skolen.

– Tendensen er økende, og dette er en skremmende utvikling, sier Sigmundsson.

Hvorfor lesevansker?

Vi snakker altså her om lesevansker hos friske barn og unge, uten spor av dysleksi. Hvorfor? Sigmundsson peker på en rekke årsaker:

1. Åpne skolebygg, og flere barn i samme rom, fører til mer støy og uro.
2. Oppløsning av klasser fører til mindre trygghet og flere å forholde seg til.
3. Økning i antall undervisningstimer er svært uheldig for dem som sliter mest.
4. Flere fag, og dermed mindre øving i de enkelte fagene, er svært uheldig.
5. For lite fokus på repetisjoner av grunnleggende kunnskap.
6. For lange økter. Forskning viser at det er best med korte økter på 40 minutter, så ti minutters pause.

Tid til å terpe

Sigmundsson mener at vi må starte helt på nytt når det gjelder organiseringen av de fire første skoleårene.

– Elevene har nok med opplæring i de første skrittene mot lesing, skriving og regning. Da tenker jeg på trening i å lære bokstavene, og lydene til de enkelte bokstavene, og så sette sammen to og to bokstaver, tre og tre bokstaver og så videre, sier han.

– Det er veldig viktig med mange repetisjoner og terping, slik at kunnskapen blir automatisert. Når grunnopplæringen svikter, er det ikke overraskende at mange elever senere sliter med å lese.

Store kjønnsforskjeller i store rom

PISA-rapporten fra 2006 viste at Norge er ett av de landene hvor kjønnsforskjellene er størst når det gjelder lesevansker.

– For 30 år siden var det ingen forskjeller mellom gutter og jenter i lesing, skriving og matematikk, påpeker Sigmundsson. Han mener at åpne klasserom er en av årsakene til denne utviklingen.

Guttene blir mer påvirket av støy og uro i klasserommet, og for mange gutter fungerer åpne klasserom meget dårlig. Forskning om ADHD viser det samme. Åpne klasserom fører til at flere trenger medisiner, spesielt gutter, sier Sigmundsson som ønsker seg flere vegger i nye skolebygg.

– Jeg mener at tradisjonell klasseromsundervisning med faste rammer er den beste løsningen. Vi må få tryggheten tilbake i norske skoler, sier Hermundur Sigmundsson.

Suksessoppskriften

Dersom Sigmundsson fikk bestemme over norsk skole, ville han ha innført denne oppskriften for de første fire skoleårene:

1. Bygg vegger, få tilbake klasserommene og elevenes evne til ro og konsentrasjon.
2. Start dagen med en halv times fysisk aktivitet. Det gir større ro i klassen.
3. Deretter 40 minutters undervisning i lesing, matematikk og skriving. Så ti minutter med friminutt og lek, før ny bolk på 40 minutter.
4. Det viktigste er individuell oppfølging, mange repetisjoner og utfordringer, alt etter ferdighetsnivå.
5. Én time midt på dagen får elevene som trenger mest hjelp, ekstra oppfølging – gjerne i grupper på to stykker med en lærer. Imens kan de andre barna gjøre hva de vil: musikk, dans, forming eller idrett.