De fleste som dropper ut av skolen får jobb etter hvert

De aller fleste som dropper ut av videregående skole er i jobb når de er 31 år. Men risikoen for å miste jobben er større enn om du har fullført utdanningen.

Publisert
– Det er nok fortsatt en god idé å anbefale ungdommer på vippen å stå løpet ut hvis de kan, sier forsker Erling Barth ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: Colourbox)
– Det er nok fortsatt en god idé å anbefale ungdommer på vippen å stå løpet ut hvis de kan, sier forsker Erling Barth ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: Colourbox)

FINNUT

Forskningsrådets program FINNUT er et langsiktig program (2014–2023) for forskning og innovasjon i utdanningssektoren. Det dekker forskning fra barnehage og skole til høyere utdanning og voksnes læring. 

Prosjektet om frafall

Navn: The Educational System in Norway. Putting it to the test of the Labour Market.
Prosjektperiode: 2010–2013
Ansvarlig institusjon: Institutt for samfunnsforskning
Prosjektleder: Erling Barth
Finansiering: 6 millioner kroner fra Forskningsrådet

Samarbeidspartnere: ETLA i Finland og ESOP ved Universitetet i Oslo

– Det er mange grunner til å droppe ut, og utfallet er avhengig av hvilken vei eleven tar gjennom videregående.

– En stor del av de som faller fra eller ikke fullfører, får seg jobb etter hvert. Samtidig er det i denne gruppen vi finner de største problemene senere, sier Erling Barth, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Det har i flere år vært kjent at hver tredje elev dropper ut av videreågende. Barth har  ledet et forskningsprosjekt som har sett på hvordan unge beveger seg gjennom videregående utdanning, og hvordan dette slår ut for senere tilknytning til arbeidsmarkedet. 

Andre kjennetegn er at: 

  • Gutter dropper ut i større grad enn jenter – og da spesielt fra yrkesfagene.
  • Ungdom fra Østlandet og Nord-Norge har større sannsynlighet for å droppe ut enn utvalget som helhet.
  • Ungdom med foreldre som ikke har fullført videregående skole, har selv større sannsynlighet for å droppe ut.

70 prosent i jobb når de er 31 år

Forskjellen på yrkesfag og studieforberedende er relativt stor. Der rundt 15 prosent av elevene på studieforberedende ikke fullfører, så er tilsvarende tall for yrkesfag hele 40 prosent. 

Et stort flertall av disse ender likevel opp i jobb eller utdanning.

Året etter at ungdommene har forlatt videregående, er omtrent 30 prosent å finne i jobb. Noen begynner å studere selv om de mangler studiekompetanse.

Etter ti år har to tredjedeler fått jobb eller har begynt å studere, mens nesten 10 prosent er trygdet.

70 prosent av dem som dropper ut eller ikke fullfører er i arbeid når de fyller 31 år. Blant dem som fullfører videregående, er i overkant av 85 prosent i jobb eller studier når de er 31 år.

De fleste får seg altså jobb etterhvert. Men det viser seg at mange av dem som har problemer med arbeidsmarkedet senere i livet, kommer fra gruppen som har falt fra videregående.

Erling Barth er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. (Foto: ISF)
Erling Barth er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. (Foto: ISF)

– De kan være på trygd eller være arbeidsløse, eller av andre grunner ikke knyttet til arbeidsmarkedet, sier Barth.

Lønner seg med utdanning

Forskerne i prosjektet har ikke selv undersøkt kvaliteten på jobbene de som dropper ut får. Det er tidligere forskning som viser at de får gjennomgående dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn de antakelig kunne fått hvis de fullførte.

– Det er nok fortsatt en god idé å anbefale ungdommer på vippen å stå løpet ut hvis de kan, sier Barth.

Ved 31 år er arbeidsløshetsraten tre til fire prosent for de som ikke fullførte videregående, og en til halvannen prosent blant de som fullførte. Andelen som er trygdet er også betydelig høyere blant de som ikke fullførte.

– Det er viktig å huske at dette ikke nødvendigvis måler en effekt av å ikke fullføre. Ungdommer som kvalifiserer til trygd, for eksempel av helserelaterte grunner, har større sannsynlighet for å slite med å fullføre skolen også, påpeker Barth.

De fleste dropouts fullfører nesten

Han mener det kan lønne seg for det videre arbeidet med å redusere frafallsstatistikken å sette inn støtet der problemene oppstår tidlig. 

Flertallet av elevene som ikke fullfører videregående skole, fullfører nemlig nesten og har et fullt studieløp bak seg. De har bare ikke bestått eller avlagt eksamen, eller det kan hende de ikke har fått lærlingplass. Konsekvensene for denne gruppen er mindre enn for de som dropper ut tidlig.

– Rundt 20 prosent av de som faller fra er tidlige dropouts. De har en større sjanse for svakere tilknytning til arbeidslivet seinere, og vi vet at de får dårligere jobber, sier Barth.

Flere dropper ut i gode tider

Det lokale arbeidsmarkedet påvirker sjansene for at elevene skal droppe ut. For å måle tilstanden har forsker Kristine von Simson ved ISF sett på andelen ledige som kommer ut i jobb.

I gode tider når det blir lettere å få seg jobb, øker også sannsynligheten for at elevene dropper ut fra videregående.

– Når andelen ledige som går ut i jobb øker med én prosent, øker også sannsynligheten for å droppe ut med 0,1–0,3 prosent, forteller von Simson.

Kristine von Simson ved ISF har forsket på når det er flest unge som dropper ut av skolen, og sjansene deres for å komme seg i arbeid. (Foto: ISF)
Kristine von Simson ved ISF har forsket på når det er flest unge som dropper ut av skolen, og sjansene deres for å komme seg i arbeid. (Foto: ISF)

Her er det store forskjeller mellom studieretningene, og størst effekt er det for studiespesialiserende. Forklaringen er nok at de yrkesrettede utdanningen kan tilby færre lærlingplasser i dårlige tider, noe som øker sjansen for at elever her dropper ut.

Omtrent 55 000 elever starter i videregående hvert år. Rundt en tredjedel fullfører ikke, det vil si omtrent 18 000 elever årlig. Dersom andelen unge som går fra ledighet til jobb øker med 10 prosent, vil det bety mellom 180 og 720 flere som dropper ut, avhengig av elevsammensetning.

Lettere å vende tilbake i Norge

– Dette tyder på at vi bør ha en forsterket innsats mot frafall i gode tider, hvis vi ønsker å få flest mulig ungdom til å fullføre videregående skole, sier von Simson. 

Forskerne ser ogå at økonomisk teori stemmer overens med det de har sett fra det lokale arbeidsmarkedet, nemlig at det blir mer kostbart å gå på skolen i gode tider. Dette fordi elevene kunne ha jobbet i stedet og hatt arbeidsinntekt. I dårlige tider blir det mindre kostbart å gå på skolen fordi gevinsten av jobbsøking blir mindre.

Disse mekanismene har ifølge forskerne større effekt i Norge enn i andre land. Det kan henge sammen med at det er relativt lett å vende tilbake til videregående skole som voksen her i landet, kombinert med gratis utdanning og gode støtteordninger.