Gym for alle!

Ungdom med fysiske funksjonshemminger vil være med i gymtimen. Det er viktig å være der det skjer, selv om de ikke kan delta på samme måte som funksjonsfriske.

Publisert
(Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

– Det å være i en atmosfære av der det skjer, sammen med de andre – det er veldig sentralt i forhold til dette med opplevelsen av deltakelse, sier høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo, Mona Asbjørnslett.

Sammen med Helena Hemmingsson fra Karolinska Institutet har hun undersøkt ungdom med fysiske funksjonshemminger og deres deltakelse i undervisningen ved norske skoler.

Nesten alle

98 prosent av alle funksjonshemmede skoleelever i Norge går på samme skole som de funksjonsfriske. Samtidig vet en at mange av disse skolene sliter med skikkelig tilrettelegging.

Resultatet er ofte at de blir ekskludert fra en del av aktivitetene som de selv mener er meningsfulle og viktige. Ungdommene nevner gymnastikk og utflukter som eksempler på slike aktiviteter.

Asbjørnslett peker på at selv om det er mange aktiviteter hvor funksjonshemmede ikke kan delta på lik linje som funksjonsfriske, så legger de likevel stor vekt på å bli inkludert og få være med der det skjer.

– Vi vet også fra andre undersøkelser at å være sammen med venner er noe av det mest sentrale for opplevelse av livskvalitet, sier Asbjørnslett.

– Det viktigste er ikke å delta, men å være der det skjer.

Flere av ungdommene i undersøkelsen opplyste litt overraskende at det faget de både syntes var morsomst og viktigst var gym. Likevel hadde flere av dem opplevd å bli ekskludert fra disse timene, og satt til andre oppgaver.

Stor dag

Med litt tilrettelegging kan nesten alle delta i gymtimene. (Foto: Janne Veirud/HiO)
Med litt tilrettelegging kan nesten alle delta i gymtimene. (Foto: Janne Veirud/HiO)

Selv med fysiske funksjonshemminger kan en likevel ha gode kroppsopplevelser i faget gymnastikk, noe som også er et av hovedmålene i læreplanen.

– Jeg var med i gymmen én gang, da klarte jeg å få en ball over nettet og det var en stor dag, sier en av deltakerne i undersøkelsen.

Selv om noen ikke kan klatre i ribbeveggen, kaste ballen like langt eller i verste fall ikke kan utføre aktivitetene i det hele tatt, er det viktig å være der resten av klassen er.

– Det er klart de ønsker å være akkurat som de andre, samtidig så vet de meget godt at de har en funksjonshemming som er ganske krevende. Så de balanserer veldig med det at de vil ikke være til bry, men de vil være som de andre, sier Asbjørnslett.

Hun mener dette er viktig med tanke på ungdommenes identitetsutvikling – at de føler de er en del av en klasse.

Deltakelse

Asbjørnslett mener begrepet deltakelse må problematiseres. Selv har hun bakgrunn fra ergoterapi og helsefag, og erkjenner at det innen dette fagfeltet har vært alt for vanlig å sette likhetstegn mellom aktivitet og deltakelse.

– Spesielt gjelder dette innenfor helse, der vi har vært så opptatt av aktivitetsutførelse, og det går igjen også i det teoretiske perspektivet innenfor vårt fag.

– Som helsepersonell har vi gått inn og sett på hva barnet mestrer og ikke mestrer, i forhold til det å finne løsninger, sier hun.

Det er kanskje ikke bare er dette det handler om?

– Vi skal kanskje ikke være så prestasjons – og resultatorienterte? spør Asbjørnslett.

– Ved å være sammen med resten av klassen i alle skoletimene, så deltar man i fellesskapet selv om man ikke nødvendigvis er så aktiv.

Sitter på kompetanse

Mona Asbjørnslett, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo. (Foto: Tomas Rolland)
Mona Asbjørnslett, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo. (Foto: Tomas Rolland)

For at funksjonshemmede skal kunne delta i større grad er det viktig at det er god kontakt mellom lærer og elev.

Gjennom en god dialog kan de sammen sørge for at det legges bedre til rette for at den funksjonshemmede kan delta på egne premisser.

– De elevene som ble tatt på alvor i forhold til at de har kompetanse om sin egen funksjonshemming, og at de var deltakende og fikk foreslå tiltak sjøl – de trivdes mye bedre, forklarer Asbjørnslett.

– Når læreren etterspurte kompetansen til eleven og i tillegg fulgte opp de rådene så var det veldig godt for elevene og de følte seg mer likeverdig og hadde en større grad av trivsel, sier hun.

Referanse:

Asbjørnslett og Hemmingsson: Participation at school as experienced by teenagers with physical disabilities , i tidsskriftet Scandinavian Journal of Occupational Therapy, Volume 15, Issue 3 2008 , pages 153 - 161.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer