Ifølge FNs konvensjon om barns rettigheter har barn rett til medvirkning. I et nytt prosjekt vil forskerne ha et kritisk blikk på om digitale verktøy kan ha betydning for barnas medvirkning og deltakelse.

Mange barn bruker fotoapparat, digitale tavler og datamaskiner i barnehagene i dag, uten at det er gjort særlig mye forskning på det.

– Mye tyder på at digitale medier kan være positive for barns demokratiske danning i samfunnet, siden barna bruker dem til å uttrykke seg.

– Vi vil finne ut om dette øker barnas innflytelse, eller om det kommer an på hvordan de bruker de digitale verktøyene, sier førsteamanuensis Elin Eriksen Ødegaard.

Digitale verktøy er sosiale

Digitale media blir stadig viktigere for å delta i de demokratiske prosessene i samfunnet. De gjør det mulig å kommunisere til andre ut over ”her og nå”, siden de har andre egenskaper enn vanlige bilder.

– Når barn blir vant til å bruke digitale verktøy på måter som gir dem innflytelse allerede i barnehagen, dannes tidlige erfaringer med demokratisk medborgerskap, forteller Ødegaard.

I motsetning til hva mange tror, er bruk av digitale verktøy hos barn ofte en sosial aktivitet. Gjennom verktøyene kan barna øve seg i å si hva de setter pris på, og de kan lære å dele og lytte til hva andre liker.

– Når barna jobber med digitale tavler, ser vi at de står sammen og finner svarene. Vi tror at de kan være en ny arena for medvirkning, sier førstelektor Ida Margrethe Knudsen.

Bruker barns historie

I prosjektet ”Barnehagen som danningsarena” samarbeider forskerne fra Høgskolen i Bergen med barn og ansatte på Øyjorden barnehage.

Forskerne studerer hvordan barna bruker noen utvalgte leketøy og læremidler, som for eksempel digitale bilder. De bruker ulike pedagogisk fremgangsmåter, der mye av fokuset er på lek. Barna er i alderen tre til fem år.

– Vi har en deltakende tilnærming til barna, der de forteller oss historier. Historiene blir deretter fotofortellinger eller lek, der vi jobber sammen med bilder på digitale tavler, tegneprogram og bildebehandlingsprogrammet Picasa for collage, sier Knudsen.

Bilder istedenfor ord

Barn lærer seg å lese bilder før de leser ord, og digitale bilder kan være et hjelpemiddel for det barna ikke klarer å sette ord på.

– Vi vet at bilder kan kommunisere på andre måter enn ord, og påvirker barnas følelser og intellekt, men vi vet for lite om hvordan dette skjer med digitale bilder, sier Knudsen.

I prosjektet fotograferer barna stedene de liker å leke, som de senere lager fotocollage eller fortellinger av. På en ekskursjon gav forskerne et kamera til to barn som ikke snakket så godt norsk, og som gråt en del.

– Når vi gir barna et kamera har vi et kritisk blikk på deltakelse. Gjør det at barnet åpner seg mot verden, eller skjer det motsatte? Etter at barna begynte å ta bilder, snudde stemningen seg til latter, og de ville ikke gi fra seg kameraet. Det tyder på at noe frigjørende skjedde med dem, sier Knudsen.

Bakgrunn:

Prosjektet er en del av ”Barnehagen som danningsarena” på Høgskolen i Bergen, som handler om danningsprosesser i barnehagen, vilkår for danning og hvordan man forsker på dette feltet.

Prosjektet får midler av Norges Forskningsråd, og skal vare fra 2009-2013. Prosjektet går under Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen, med ti forskere og tre stipendiater.

Delprosjektet om danningsprosesser gjennom bruk av digitale verktøy ble presentert på Utdanningskonferansen for IKT i Bergen.