Når et aksjeselskap skal etablere seg på Oslo Børs, kan selskapet hente inn kapital gjennom en aksjeemisjon før etableringen.

Aksjeemisjon betyr at et selskap utsteder aksjer. Det er selskapets bank eller meglerhus som tar seg av salget av aksjene i forbindelse med børsintroduksjonen.

Aksjer som selges i forkant av nyetableringer på verdens børser, selges ofte til svært gunstige priser - faktisk underprises disse aksjene. De regnes som gullkantede investeringer som gir høy forventet avkastning på kort sikt.

Bare en liten gruppe investorer som får lov til å plassere pengene sine i disse emisjonene. Men hvem er disse? Det har mange investorer og forskere lurt på.

Sturla Lyngnes Fjesme har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI vært opptatt av å løse dette aksjemysteriet:

Hvem får kjøpe gullaksjene?

I følge Fjesmes doktorgrad finnes det tre hovedsyn på hvordan aksjene i nyetableringer fordeles på investorer i forkant av børsintroduksjonen.

1. Aksjene tildeles investorer som har hjulpet banken eller meglerhuset med å prise aksjene som skal selges. Tildeling av aksjer blir da en form for belønning eller betaling for utført jobb eller tjenester. 
2. Aksjene tildeles langsiktige investorer. Selskapet vil ofte selv foretrekke investorer som sitter lenge på aksjene. Det vil skape en prisstabilitet som kan være bra for det nye børsselskapet.
3. Bankene eller meglerhusene tildeler aksjene til sine mest lønnsomme kunder, de investorene som gjennom kjøp og salg av aksjer gir mest kurtasjeinntekter til bankene.

Åtte prosent på én dag

Fjesme har sammen med professor Øyvind Norli ved Handelshøyskolen BI og professor Roni Michaely ved Cornell University i USA gjennomført en studie av de 207 emisjonene som ble gjort i forkant av børsnoteringer ved Oslo Børs i perioden fra 1993 til 2007.

Studien bekrefter at det handler om svært lukrative investeringer. I gjennomsnitt økte prisene på disse aksjene med hele åtte prosent på sin første handledag på Oslo Børs.

– Dette er en svært høy avkastning på kort sikt, konstaterer Fjesme.

Unike data

Fjesme og hans forskerkolleger har fått tilgang til data som har gjort det mulig å undersøke de tre foreslåtte teoriene for tildeling av aksjer i én og samme studie. Det har ikke vært gjort tidligere.

Studien viser at det er en sterk og robust sammenheng mellom hvor mye kurtasje, det vil si penger for kjøp og salg av askjer, investorene har generert til banken, og hvor mange aksjer investoren får kjøpt i emisjoner i nyetableringer på børsen.

– De investorene som genererer mest kurtasje til bankene, er de som får kjøpe flest aksjer i nye noteringer, konkluderer Sturla Lyngnes Fjesme.

Forskerne finner ingen indikasjoner på at aksjene tildeles tålmodige investorer eller de som har hjulpet til med å prise aksjene i forkant av børsetableringen.

Referanse:

Sturla Lyngnes Fjesme disputerte 25.august 2011 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen ”Initial Public Offering Allocations”.