I våre dager diskuteres slike spørsmål først og fremst i ukeblader og new age-inspirerte selvhjelpsbøker. Men slik har det ikke alltid vært: I antikken var nemlig lykke et hovedtema i den filosofiske og litterære debatten.

- Moderne filosofi har på mange måter forsømt spørsmålet om det gode liv. Men i gresk og romersk åndsliv var dette et helt sentralt emne, sier professor i filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO), Eyjólfur Emilsson.

Nytelse eller fornuft?

Han deltar i det nystartede Oslo Happiness Project, et samarbeidsprosjekt mellom filosofer og klassiske filologer ved UiO. I de neste årene skal forskerne se nærmere på grekernes og romernes forestillinger om det gode liv og forsøke å kartlegge den antikke diskusjonen om lykke.

For heller ikke grekerne var enige om lykkens vesen. Ifølge Emilsson kan man dele antikkens idealer om det gode liv inn i tre hovedkategorier: Noen tenkere satte nytelsen i høysetet, andre argumenterte for et aktivt liv innenfor politikken eller i militæret, mens andre igjen mente at lykken bestod i å utvikle fornuften og intellektet.

Enkle gleder

- Antikkens diskusjon om det gode liv var på mange måter variert og sprikende. Likevel var det enkelte temaer som gikk igjen, forteller Emilsson.

- Ett av dem var spørsmålet om nytelse. Noen tenkere avfeide nytelsen som irrelevant for det gode liv, mens andre argumenterte for at de to var nært forbundet med hverandre.

Det var likevel ikke overdrevne utskeielser eller hemningsløse orgier det da var snakk om. Nytelsesfilosofer som epikureerne mente i stedet at det var de enkle gledene - som å spise et stykke kålrot svært langsomt - som var de mest verdifulle.

Barn kan ikke være lykkelige

Et annet tilbakevendende tema i antikkens lykkedebatt var spørsmålet om vår egen innflytelse. Kan vi selv gjøre noe som bidrar til eller garanterer et godt liv? Eller er lykken fullstendig utenfor vår kontroll?

- Platon og stoikerne mente for eksempel at den dydige var garantert lykke, sier Emilsson.

- Eller for å si det på en annen måte: Hvis du var riktig trent og utrustet, kunne ingenting ødelegge det gode i livet ditt - selv ikke tortur eller de mest grusomme ulykker.

Dette er ikke det eneste tilfellet hvor antikkens teorier om lykke virker litt pussige for oss. Skal vi tro Aristoteles, kan for eksempel barn ikke oppleve ekte lykke. Forklaringen er enkel: Fordi det gode liv henger sammen med dannelse, kan ingen være lykkelige før de har utviklet seg til hele mennesker, ifølge den greske filosofen.

Sekularisert samfunn

- I vår kultur kan man merke en liknende tanke når et menneskeliv avsluttes. Da foretar man gjerne en oppsummering og spør seg selv: Var dette et godt liv? I en slik sammenheng ser man også at det er stor forskjell på «lykke» og «et godt liv» i vår egen språkbruk, sier Emilsson, som også ser andre likhetstrekk mellom antikken og vår egen tid.

- I dag lever vi i et sekularisert samfunn, og det gjorde på mange måter grekerne også. Det betyr ikke at de ikke var religiøse - de hadde bare ikke en religion som definerte verdiene like klart som kristendommen senere skulle gjøre.

Happy hour

Til tross for slike kulturelle likhetstrekk er det forskjellene mellom antikken og i dag som er mest påfallende. Mens grekerne for eksempel mente at det eksisterte allmenne regler for det gode liv, tar vi i dag nærmest for gitt at lykke er en subjektiv og personlig opplevelse.

På samme måte har moderne mennesker en forestilling om avgrenset og kortvarig lykke som ville virket fremmed i antikken. Få grekere eller romere ville snakket om en intens forelskelse som «de lykkeligste månedene i mitt liv». Og de ville neppe brukt begrepet «happy hour» om tilbudsperioder på alkohol.

Ulike ord

- Noe av det som gjør undersøkelsen vår vanskelig - men også veldig interessant - er nettopp slike språklige forskjeller, sier Eyjólfur Emilsson.

- Betyr egentlig det greske ordet for lykke - «eudemonia» - det samme som vårt? Eller er det to begreper som rett og slett ikke kan sammenliknes?

Selv har ikke Emilsson noe klart svar, men forhåpentligvis kan «The Oslo Happiness Project» bidra til å kaste lys over problemstillinger som dette. Og kanskje kan prosjektet også gi noen innspill til våre dagers diskusjon om lykken.

Mangler vokabular

- Det slår meg av og til at dagens samfunn mangler et vokabular eller en etablert diskurs for å diskutere det gode liv, sier Emilsson.

- Man kan selvfølgelig bekjenne seg til en religion, eller man kan diskutere begrepet innenfor offisielle rammer som helsepolitikk og eldreomsorg. Men utover disse alternativene virker det som om noe mangler. Vi har mange ord, men få etablerte idealer og lite prinsipiell diskusjon.

Emilsson tror dette savnet kan forklare noe av den voldsomme oppmerksomheten rundt det nystartede forskningsprosjektet.

- Veldig mange mennesker er interessert i spørsmålet om det gode liv, og hos grekerne kan man følge en filosofisk debatt om temaet på nært hold. Det tror jeg mange synes er spennende.