Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Mindre avhengige av ett land: - Vi bør kanskje spre systemene for underleverandører og ikke være så avhengige av ett land, for eksempel Kina, sier økonomiprofessor Kalle Moene. Her fra eksporthavna Qingdao i Kina, 18. mars.(Foto: Yu Fangping / Costfoto/NTB/ Scanpix)
Verden med virus: Reiser spørsmål om globalisering og inntekt
– Når pandemien er forbi, kommer det nok en diskusjon om hvordan vi skal tilnærme oss de internasjonale markedene, og om inntektene våre skal knyttes så tett til bedriften vi jobber i, sier professor Kalle Moene.
Professoren i samfunnsøkonomi har i en årrekke forsket på spenningene mellom den norske likhetsmodellen og internasjonal økonomi.
Børsen faller. Oljeprisene stuper. Kursen for den norske krona er rekordlav. Ansatte permitteres i hopetall og store selskaper trues av konkurs. Det økonomiske aspektet ved koronakrisa er sammensatt og delvis initiert av myndighetenes vedtak om å stenge ned mange av landets virksomheter.
– Hva vil det egentlig medføre, at økonomien bråstopper på denne måten?
– For det første at fram og tilbake ikke er like langt. Når økonomien, både i Norge og i verden, skal opp igjen til et normalt nivå, kommer vi til å støte på flaskehalser.
– Å skalere ned går fort. Å få økonomien opp igjen er vanskeligere. Da må vi unngå alle flaskehalsene samtidig. Etterspørsel, lønnsomhet, ressurstilgang og likviditet. Det vil bli en balansegang.
Det er ikke bare forholdene i gjennomsnitt som er avgjørende, men derimot detaljene i de mange avhengighetskjedene både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Faren er derfor stor for en økonomisk krise som også kan vare etter at de akutte Svirusproblemene er over, sier Kalle Moene.
Langt verre for andre land
Som professor ved Økonomisk institutt har han forska på den Nordiske modellen og på liknende ordninger i rike og fattige land. Som mangeårig leder av Senter for likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP) har Moene undersøkt hvordan små og åpne økonomier som den norske, opptrer i en globalisert verden.
- Norge er tross alt godt stilt. Konsekvensene av koronaviruset vil være langt verre for andre land.
– Én sak er at de norske helsetiltakene ikke vil fungere mange steder i verden, der folk lever tettere innpå hverandre, ikke har tilgang på reint vann og det vi kaller et normalt helsetilbud.
– En annen sak er at de globale markedene fungerer som et dominospill. Koronaviruset kan få dramatiske følger for vekstkraften til flere utviklingsland som India, sier han.
Foreslår kontantbidrag fra staten: - Vi kan tenke på ordningen som en blanding av en grunnleggende inntekt til alle og en utsettelse av forskuddsskatten, sier Kalle Moene.(Foto: Erik Engblad)
En global økonomi
Én grunn til at Norge har små forskjeller og mye samarbeid i næringsliv og arbeidsliv, er at økonomien kontinuerlig utsettes for konkurransepress fra utlandet.
- Mye av forskningen ved ESOP viser at uten det internasjonale presset, ville den norske likheten vært vanskelig å få til. Globaliseringen har bidratt til små forskjeller og store velferdsstater. Ikke noe moderne land kan klare seg uten internasjonale markeder. Det handler om hvordan produksjonen fungerer. Sjølberging er utenkelig. Når pandemien er forbi, vil nok mange likevel diskutere om vi skal tilnærme oss de internasjonale markedene på en annen måte, sier Moene.
Faren ved globalisering er mer mangel på spredning i avhengighetskjedene enn mangel på sjølberging.
Økonomiprofessoren framhever at økonomien blir sårbar hvis det internasjonale nettverket er for ensidig.
- Vi bør kanskje spre systemene for underleverandører og ikke være så avhengige av ett land, for eksempel Kina. Økt spredning på flere kan være mer kostbart, men all forsikring koster.
Annonse
Foreslår midlertidig grunninntekt
Etter at koronaviruset ramma Norge for fullt har myndighetene iverksatt en rekke økonomiske tiltak, både for å berge næringsliv og privatøkonomi. Mandag 16. mars lanserte regjeringen og Stortinget en første omfattende krisepakke. Moene synes mange av forslagene er gode.
- Vi har nå sett at partiene legger politisk spill til side, at de kan stå sammen for effektive løsninger, sier han.
Ifølge Moene er likevel noen av forslagene litt kompliserte og tungvinte å sette ut i livet.
Som et alternativ, og egentlig før krisepakken forelå, foreslo han sammen med tidligere Schibsted-direktør Sverre Munck en utdeling av kontantbidrag, for eksempel 10 000 kroner per måned, rett inn på konto til alle borgere.
- Vi kan tenke på ordningen som en blanding av en grunnleggende inntekt til alle og en utsettelse av forskuddsskatten. Når sjølangivelsen for 2020 skal skrives, er det noen måneder en har betalt mindre skatt. Noen vil da skylde mer skatt når året er slutt, mens andre, de med sviktende inntekt, har fått et reelt bidrag i tråd med de nye reglene i krisepakka til Stortinget.
– Det vil selvsagt også være mulig for den enkelte å si nei takk til denne midlertidige grunninntekten, om man har en trygg jobb med stabil inntekt, presiserer Moene.
Et tiltak som dette vil ifølge Munck og Moene kunne hjelpe alle og nå dem raskt, også folk som jobber i enkeltmannsforetak, frilansere, kunstnere, deltidsarbeidene studenter og andre – som et forskudd på tiltakene i krisepakken.
- Generelt tror jeg koronakrisen kommer til å reise diskusjonen på ny om en kanskje skulle ha et større innslag av grunninntekt som en permanent ordning.
– En grunninntekt til alle stabiliserer økonomien både for den enkelte og for samfunnet. Vi er avhengige av hverandre og vi bør derfor ha et inntektssystem som reflekterer denne avhengigheten, sier økonomiprofessoren.
- Akkurat som vi kanskje bør spre internasjonaliseringen på et bredere nettverk av kunder og leverandører, bør vi kanskje spre inntekten på en bredere basis enn den enkelte bedrift. Dette kunne være to sider av samme sak, økt forsikring og stabilisering gir økt trygghet og fleksibilitet.
Konsekvensene av korona
Annonse
Ingen veit hvor lenge krisa vil vare, men verden vil måtte vende tilbake til normalen før eller siden. Spørsmålet er om den nye normalen likner den gamle. Jo lenger krisa varer, jo større forandringer, tror Moene.
- Koronaviruset tvinger oss til å prøve nye ting. Restriksjonene gjør at vi reiser mindre, hverdagen endres, vi møtes på andre måter, gjennom internett, videokonferanser.
– Mange av oss reiser mye fordi de andre vi skal møte også reiser mye. Resultatet av nye vaner kan bli en sjølforsterkende utvikling bort fra denne reiseavhengigheten.
– Likedan, undervisningen på universitetet digitaliseres under krisen, noe som kan fortsette også når krisa er over, sier han.
Professoren framholder at koronaviruset kan gi et politisk handlingsrom. Pandemien er et voldsomt sjokk som kan få varige konsekvenser når alle begynner med sine hver for seg små justeringer til sjokket. Det vil bli snakk om justeringer til justeringene.
- Gjennom denne krisa ser vi også hva vi kan gjøre sammen, bare vi blir enige om det.
Erfaringen har overføringsverdi til de nødvendige endringene som må til for å unngå global oppvarming og andre store miljøkriser, sier Moene.
- Myndighetene kan benytte muligheten for å akselerere det grønne skiftet. Når aktiviteten i norsk industri og næringsliv skal opp igjen, forhåpentligvis en gang utpå høsten, kan nye krav stilles, om grønn teknologi og grønne investeringer.
– Sånn sett kan det komme noe godt ut av dette. La oss håpe det, for problemene nå, er store for mange.
