Vil lage vaksiner som varer livet ut

Influensaviruset endrer seg hele tiden, og vaksinen du tok i fjor, beskytter deg kanskje ikke mot influensa i år. Kan forskere finne en vaksine som varer livet ut?

Publisert
Mye av vaksineforskningen dreier seg om å fremkalle bestemte reaksjoner fra immunsystemet vårt. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Mye av vaksineforskningen dreier seg om å fremkalle bestemte reaksjoner fra immunsystemet vårt. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Den fryktede sykdommen kopper rammet blindt og nådeløst, og hadde høy dødelighet.

Ved hjelp av vaksine klarte vi å utslette viruset og det eneste stedet det finnes i dag, er i noen få forskningslaboratorier.

Annerledes trusselbilde

De skumle sykdommene som gav menneskene byller og lammelser er nærmest utradert, iallfall i vår del av verden.

Nå er derimot influensaviruset en stor del av trusselbildet. Hvor godt rustet er vi mot en eventuell pandemi?

– Vi er omtrent så godt rustet som da svineinfluensaen kom, sier Bjarne Bogen.

Han er professor i immunologi ved Institutt for klinisk medisin, og jobber med å lage fremtidens influensavaksine.

Mutert virus unnslipper vaksine

Influensaviruset endrer seg hele tiden - i et raskt tempo. Siden influensaviruset muterer så raskt, unnslipper det vaksinen.

Vaksine og immunitet et år gir ikke nødvendigvis beskyttelse året etter.

– Vi trenger å utvikle nye vaksiner. I dag må vi vaksinere på nytt og på nytt, forteller Bogen.

– Målet er å lage en vaksine som varer livet ut.

Mye av vaksineforskningen dreier seg om å trigge immunresponser. Det vil si å fremkalle bestemte reaksjoner fra immunsystemet vårt.

Ved influensa har forskerne funnet antistoffer som virker bredt nøytraliserende. Antistoffene bekjemper viruset, og når de er bredt nøytraliserende virker de mot flere varianter.

Suksessoppskriften er å lage en vaksine som trigger disse antistoffene, slik at de rette responsene i immunsystemet settes i gang.

Men det er vanskelig å lage vaksiner til hele verdens befolkning. Tradisjonelle vaksiner dyrkes frem i egg, og det er rett og slett ikke nok egg til å lage vaksine til alle som bor her på kloden.

I tillegg kan produksjonstiden skape trøbbel. Ved en ny pandemi må viruset først karakteriseres for å få en spesialsydd vaksine.

Slik det er nå, kan ikke en vaksine lages klar på forhånd fordi ingen vet hvilket virus som vil komme.

Virusets akilleshæl

Også innen feltet hiv jakter forskerne på en forebyggende vaksine.

Noen personer som blir smittet av hiv, utvikler etter en del år antistoffer som virker beskyttende mot viruset. Antistoffene ser ut til å binde virus på en bestemt måte.

– Vi ønsker å lage vaksiner som gjør at vi kan trigge disse antistoffene på forhånd, sier Bogen.

Da vil kroppen allerede være panseret mot hiv når viruset forsøker å trenge seg inn.

Hiv muterer ekstremt raskt.

– Vi ser mer variasjon i ett enkelt individ med hiv enn vi har hatt i influensa i hele verden til alle tider, påpeker Bogen. Hvordan bør så viruset knekkes?

– Det gjelder å treffe virusets akilleshæl, sier Bogen.

Ideen er å trigge en immunrespons mot noe som viruset må benytte for å virke.

Ved hiv er det en del av viruset som er helt nødvendig for at det skal kunne trenge inn i celler. Hvis de fremkalte antistoffene binder seg til denne delen, kan ikke viruset mutere seg vekk.

Antistoffene har truffet akilleshælen.

Å begynne med de små

– Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for forebygging som finnes, sier Marianne Riise Bergsaker ved Norsk folkehelseinstitutt.

I Norge har vi eget vaksinasjonsprogram for barn. Over 90 prosent av norske barn blir vaksinert. Det vil si at de aller fleste velger å vaksinere barna sine.

Allikevel er det noen som lar være å gjøre det, av ulike grunner.

Etter at ulike vaksiner har blitt tatt inn i vaksinasjonsprogrammet for barn har forekomsten av sykdommene det vaksineres mot blitt drastisk redusert. Noen av sykdommene har praktisk talt forvunnet, forteller Bergsaker.

Men uten vaksiner kommer sykdommene tilbake.

– Så lenge en sykdom ikke er utryddet, er vi avhengige av at hvert eneste nye årskull med barn blir vaksinert, sier Bergsaker.

Hvis ikke kan sykdommene blusse opp igjen.

– Dette har vi eksempler på fra andre land, hvor vaksinasjonsdekningen har blitt lav og sykdommer som meslinger, difteri og polio har hatt en oppblomstring.

En for alle, alle for en

Noen av sykdommene vi vaksinerer oss mot smitter lett mellom mennesker.

Når mange vaksinerer seg, er svært få i befolkningen mottakelige for smitte. Det er dårlig nyheter for bakterier og virus. Da får de nemlig ikke fotfeste i befolkningen, og det blir liten sirkulasjon av bakterien eller viruset.

– Dermed reduseres også smitterisikoen blant de som ikke er vaksinert. Dette kalles flokkbeskyttelse, forklarer Bergsaker.

Men flokkbeskyttelse hjelper ikke alltid. For når bakteriene ikke kun smitter fra menneske til menneske, men også har andre smitteveier, holder det ikke at nabojenta er vaksinert.

Dette gjelder for eksempel ved stivkrampe. Bakterien finnes i jordsmonn og kan komme inn i kroppen ved skader. Eneste beskyttelsen mot bakterien er å være vaksinert.

For andre sykdommer som blant annet meslinger, vil de som ikke er vaksinert ha høy risiko for å bli smittet og utvikle sykdom dersom de skulle bli utsatt for viruset eller bakterien det gjelder, for eksempel på reise.

BCG-vaksinens svakheter

Vaksiner redder utvilsomt liv, men enkelte av vaksinene har betydelige begrensninger. Et eksempel er BCG-vaksinen, som beskytter mot barnetuberkulose.

I store deler av verden er infeksjonssykdommer fortsatt et alvorlig problem.

Selv om sanatorium fylt med tuberkulosesmittede pasienter tilhører fortiden her i Norge, tar tuberkulose fortsatt mer enn en million liv hvert år i andre deler av verden.

BCG-vaksinen beskytter mot alvorlig tuberkulose hos barn. Men den beskytter ikke mot å bli smittet og heller ikke mot lungetuberkulose hos voksne, som er den formen som sprer sykdommen

– Derfor hindrer ikke BCG-vaksinen spredningen i samfunnet, forklarer professor Gunnar Bjune ved Institutt for helse og samfunn. Han forsker på global helse og infeksjoner.

Under kontroll

Av og til hører vi om tuberkulosesmittede her i landet. Er sykdommen på vei tilbake?

– Nei, sier Bjune, som mener det vil være feil å varsle en tilbakekomst av tuberkulosen.

I fjor var det om lag 400 nye tilfeller av tuberkulose i Norge. 80 prosent av disse var personer fra land der tuberkulose er utbredt.

– Det er nesten ikke påvist smitte etter ankomst til Norge, og behandlingen har gitt de smittede helsen tilbake, forteller Bjune.

Selv om vi i Norge har god kontroll på tuberkulose, er situasjonen en annen i store deler av verden.

Men lyspunktet er at den voldsomme pandemien vi så fra midten av 1980-tallet nå er i ferd med å flate ut. Samtidig har ikke multiresistente basiller bredt seg så mye som fryktet.

Vaksinasjon beskytter

All vaksinasjon innebærer en viss risiko for uønskede effekter.

– Heldigvis er bivirkningene svært sjeldne, og de positive effektene av vaksinasjon veier opp for de negative, sier Bogen.

– Det er massive holdepunkter for at vaksinasjon er nyttig og beskytter oss. Derfor er det viktig at folk vaksinerer seg så lenge sykdommene eksisterer.