Kvinnen som ble funnet i Isdalen utenfor Bergen i 1970 – tegnet av Stephen Missal for NRK. Hun hadde fått utført mye arbeid på tenne, blant annet gullbroer. (Foto: Kripos)
Kvinnen som ble funnet i Isdalen utenfor Bergen i 1970 – tegnet av Stephen Missal for NRK. Hun hadde fått utført mye arbeid på tenne, blant annet gullbroer. (Foto: Kripos)

Tennene til Isdalskvinnen gir nye spor

Hvem var Isdalskvinnen? Hvorfor og hvordan døde hun? Odontologiske metoder kan bidra til et svar.

Publisert

En ettermiddag i Geitmyrsveien er det blitt stille i gangene. Men ikke på kontoret til førsteamanuensis Sigrid I. Kvaal.

– Dette tannarbeidet ble ikke gjort i Norge, forklarer Kvaal til to unge journalister. Hun peker på noen gamle bilder av et tannsett med flere gullbroer.

En av journalistene spør om arbeidet kan ha vært utført i England? – Nei, antagelig er det gjort i Øst-Europa, svarer Kvaal.

Tannsettet tilhører den etter hvert så kjente «Isdalskvinnen». Og det er den britiske statskanalen BBC som besøker Kvaal på kontoret. De to britene, som ikke engang var født da den mystiske eieren av tennene lukket øynene for siste gang, har tatt turen til Norge blant annet for å intervjue Kvaal.

Tidligere i år ble hun intervjuet for radio av BBC-kolleger, og før det av både norske og tyske medier.

Hva slags kunnskap er det Kvaal har som gjør at journalistene valfarter til Geitmyrsveien i Oslo?

Sigrid Kvaal (i midten) har fått god trening i å snakke med journalister det siste året. Her har hun besøk av Beth Ryder (t.v.) og Anna Noble fra BBC. (Foto: Ingar Storfjell, OD/UiO)
Sigrid Kvaal (i midten) har fått god trening i å snakke med journalister det siste året. Her har hun besøk av Beth Ryder (t.v.) og Anna Noble fra BBC. (Foto: Ingar Storfjell, OD/UiO)

Saken Isdalskvinnen

Vi må spole tilbake noen tiår. De fleste som var gamle nok til å se på Dagsrevyen i 1970, kan huske mysteriet om Isdalskvinnen.

Et forbrent lik ble oppdaget i Isdalen utenfor Bergen en novemberdag det året. Politiet var usikre om de stod overfor drap eller selvdrap, og konkluderte med det siste rett før jul. Likevel er det mye med omstendighetene rundt kvinnen som gir grunn til å stille spørsmål ved politiets konklusjon. Og ved årsaken til at hun var i Norge og på Vestlandet.

I etterforskningen etter likfunnet kom det fram oppsiktsvekkende detaljer om at den døde hadde reist mye rundt, under ulike navn og pass, og med uvanlige vaner og bagasje. Kvinnens ekte identitet ble aldri stadfestet. Derfor ber politiet nå – under pådriv fra journalister – forskere om hjelp til å finne ut hvor gammel kvinnen var.

Mediene åpnet saken på nytt

Nylige undersøkelser av kvinnens levninger har likevel vist mer enn bare alder.

– Det var jo utrolig mange detaljer de avdekket allerede i tiden etter kvinnen ble funnet. De fant koffertene hennes, de mange falske identitetene hun opererte med, de fant ut at hun ikke var norsk, og de kunne anslå en omtrentlig alder. Disse funnene i 1970 kan vi bygge på i dag, forteller Kvaal.

De fleste teorier om hvem kvinnen var, og hva hun gjorde i Norge, ble utforsket av journalister i NRK i 2016 og i en podkast fra BBC i år.

Blir aldri rutine

Det er jakten på Isdalskvinnens identitet som har gjort Kvaal, med hennes kunnskap og erfaring som rettsodontolog, til et ettertraktet intervjuobjekt.

En rettsodontolog betyr rett og slett bruk av tannlegevitenskap i rettens tjeneste. Hun identifiserer personer gjennom å sammenligne tannsett med opplysninger i tannlegejournaler, hun undersøker bittspor eller tannskader i voldssaker. Og hun vurderer alder.

Kvaal har blant annet ledet arbeidet med aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere, som Odontologisk fakultet gjorde på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet. I tillegg får hun rundt 20 oppdrag i året av KRIPOS. Hun identifiserte omkomne etter tsunamien i Thailand i 2004 og etter terroren i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.

– Ren rutine blir det nok aldri, forteller Kvaal. Og noen saker er verre enn andre, som mishandling og mord. Likevel mener hun det å jobbe med døde mennesker er noe man venner seg til.

Kvaals metode

Interpol aksepterer i dag tre måter å identifisere ukjente personer på: ved hjelp av fingeravtrykk, DNA eller tenner. Alle tre krever en referanse å sammenligne med: Et fingeravtrykk i identitetspapirer eller politiets arkiv, felles DNA-markører med vev fra den døde eller nære slektninger eller opplysninger fra en tannjournal.

Det første politiet gjør, er å søke etter slike referanser i savnet-registre. I 1970 var ikke DNA en kjent identifiseringmetode, men de to andre ga heller ikke resultater i etterforskningen av Isdalskvinnen, hverken i Norge eller internasjonalt.

Produsentene av BBC-podkasten kontaktet fagpersoner med kompetanse i ulike vitenskapelige metoder. Slik ville de tilnærme seg mysteriet og kvinnens identitet fra nye sider.

Kvaal bidro med metoden hun selv har utviklet: Kvaals metode. Utfra røntgenbilder av den døde kvinnens tenner, måler hun størrelsen på nervekanalene (pulpa). Målene setter hun inn i en formel, og utregningen gir en indikasjon på alder.

Isdalskvinnen hadde en rekke gullbroer i tannsettet sitt, som ikke er typisk for norsk tannbehandling. (Foto: Kripos)
Isdalskvinnen hadde en rekke gullbroer i tannsettet sitt, som ikke er typisk for norsk tannbehandling. (Foto: Kripos)

Slutten av 20-årene

Kvaal forteller at det ble gjort svært grundige analyser av Isdalskvinnens tenner allerede i den opprinnelige obduksjonen.

Rettsodontologen den gang, professor Gisle Bang ved Gades Institutt i Bergen, brukte tennene i en metode som han introduserte i 1970. Jo eldre vi blir, jo lengre blir et gjennomskinnelig område på tennenes rotspiss. Det kalles morfologiske forandringer på tennene. Han brukte altså ikke røntgenbilder, som Kvaal.

Bang antydet at kvinnen var i midten av 30 årene. Det er noe eldre enn Kvaals konklusjon, som er slutten av 20-årene. Hun vurderte tre av tennene til den døde kvinnen. Én av dem mener hun indikerer alder på rundt 40 år, og de to andre til rundt 25 år.

– Men identifisering er alltid en helhetsvurdering, forklarer hun. – Det må gjøres i lys av alle tilgjengelige opplysninger.

Kvaals vurdering er at kvinnen er noe eldre enn det patologene, som i sin tid obduserte liket, konkluderte med, som var cirka 25 år.

Nye spor etter femti år

Nesten femti år etter kaster moderne metoder enda nytt lys over etterforskningen.

Journalister tok med Isdalskvinnens tenner, som var trygt bevart siden 1970, til et laboratorium i Sverige. Der ble tennene undersøkt med en kjemisk metode. Her ser de blant annet etter spor fra atombombesprengninger og endringer i aminosyrer for å kunne anslå alder.

Journalist i NRK og i BBCs podkast, Marit Higraff, er overrasket over alt de har kunnet finne ut om kvinnen i ettertid. (Foto: Sigrid Winther).
Journalist i NRK og i BBCs podkast, Marit Higraff, er overrasket over alt de har kunnet finne ut om kvinnen i ettertid. (Foto: Sigrid Winther).

– Særlig kvinnens tenner har gitt oss overraskende mange nye spor og svar, og det var ganske uventet, forteller journalist Marit Higraff. I tillegg til å være sentral i NRKs dekning av saken, har hun også samarbeidet med BBC om podkasten.

– Det er helt fascinerende hva moderne vitenskapelige metoder og ny teknologi er i stand til å finne av svar i en så gammel sak. Jeg har lært enormt mye gjennom arbeidet med dette prosjektet, og av samarbeidet med vitenskapsfolk og eksperter på ulike fagfelt fra hele verden. Det er også noe publikum melder tilbake – mange er svært begeistret for det de lærer om vitenskap gjennom podkastserien vår.

Spor og blindspor

Facebook-gruppa til BBC-podkasten Death in Ice Valley viser den enorme interessen det fortsatt er for mysteriet rundt Isdalskvinnen blant folk flest, både i Norge og andre land. Til tross for at mysteriet ennå ikke er helt oppklart, kan vi være nærmere en løsning.

Higraff tror noe av årsaken til podkastens suksess er at historien er veldig god: – Folk elsker «true crime». Dette er en historie som har alt i seg; en flott kvinne som blir funnet død i en øde dal, mystiske omstendigheter og gåtefulle spor, og alt skjer i en tid hvor verden er preget av kald krig.

Kvaal er enig i det: – Det gjør programmet ekstra spennende at de også har tatt med alle blindsporene i jakten på hvem kvinnen var, mener hun.

Som andre lyttere sitter Kvaal igjen med mange spørsmål: Hvem var Isdalskvinnen? Hvorfor var hun her? Og hva skjedde med henne?