Nytt funn om antikkens siste poet

Dioskoros fra Afrodito var antikkens siste poet. Trolig drev han også forretninger med et kloster, ifølge et papyrus-brev fra 500-tallet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

UiOs fagmiljø innen papyrologi ble en gang regnet blant de beste i verden. Det er nå i ferd med igjen å bli et viktig senter for papyrologi. (Foto: John Hughes)

Fakta:

Universitetsbiblioteket i Oslo har den største papyrussamlingen i Norden, den største nord for Berlin, og består av nesten 2300 papyrusfragmenter.

De fleste papyrene dokumenterer hverdagslivet i oldtidens Egypt. Her er blant annet verdens eldste selvangivelse. Kronjuvelen er en svartebok, en bokrull på nesten 2.5 meter med magiske besvergelser.  Ellers fins et stort mangfold av tekster, skjønnlitterære og sakprosa. Her er kvitteringer, kontrakter, middagsinvitasjoner, huskelister, og mye mer.

Egypt var på denne tiden flerspråklig. Det store flertallet av fragmenter er på gresk. Men noen tekster er også skrevet på egyptisk (demotisk, koptisk), latinsk og arabisk.

Det var professor i klassisk filologi og papyrologen Samson Eitrem (1872 – 1966) som skaffet UiO de aller første papyrusfragmentene fra Egypt. Først for egne midler på en bryllupsreise til Kairo i 1910. Deretter sammen med klassikerkollega Leiv Amundsen. Det var de to filologene som sørget for de første utgivelsene fra samlingen (1925-1936).

Maravela og hennes forskningsteam deltar også i et stort internasjonalt prosjekt Corpus dei Papiri Greci di Medicina Online, som lager en søkbar database over alle medisinske papyrustekster på gresk over hele verden, og en ordbok over medisinsk, teknisk terminologi.

Nordens største samling av papyrusfragmenter fra oldtidens Egypt befinner seg i et rom med glassvegger i fjerde etasje i Universitetsbiblioteket på Blindern. Brevet som gir ny kunnskap om antikkens siste poet, er en av mange hittil upubliserte papyrustekster fra Oslo-samlingen.

- Ved første lesning så dette ut som et nokså ordinært brev fra Bysants, skrevet en gang på 500-tallet etter Kristus. Man vet aldri helt hva man vil kunne finne når man starter dechiffreringen av en slik tekst, sier Anastasia Maravela. Hun er professor i gammelgresk og leder av teamet som forsker på papyrusfragmentene ved UiO.

- De fleste fragmentene er på gresk, som var det ledende språket innenfor kultur og administrasjon i Egypt på denne tiden. Det er ikke lett å dechiffrere gresk kursiv håndskrift, spesielt ikke når det gjelder hverdagsdokumenter som dette, påpeker papyrologen Maravela.

- Ofte er det bare ett enkelt ord som bringer deg videre, sier Joanne Vera Stolk. Hun er en av doktorgradsstudentene i forskningsteamet. Det var hun som dechiffrerte fragmentet med inventarnummer 523, og som først oppdaget at det tilsynelatende ordinære brevet gir ny og vesentlig kunnskap om Flavius Dioskoros fra Afrodito, antikkens siste poet.

Maravela forteller at fragmentet har to sider. På framsiden fins brevet. På baksiden har noen skrevet en liste over utgifter.

Forteller også om klær bestilt til kona

Brevet viser seg å handle om dyrket jord som har gitt mindre avkastning enn forventet.

- I første linje av brevet dukker navnet Apa Sourous opp. Og det er det interessante, fordi klosteret som var viet Apa Sourous, da altså viser seg å ha en forbindelse til Dioskoros, sier Stolk.

Jorden det skrives om, tilhørte klosteret, men ble leid ut til noen, kanskje Dioskoros. Navnet på den som har skrevet brevet, har doktorgradsstudenten også funnet: Ammonios.

- Vi kan ikke være sikre på hvem det er. Men det kan være en kjent person som allerede er nevnt i papyrusarkivene som tilhørte Dioskoros. Dioskoros er dessuten muligens adressaten. Brevet har uansett endt opp hos ham på en eller annen måte.

- Fordi?

- Fordi det er Dioskoros, som vi kjenner håndskriften til, som har skrevet listen bakpå.

Poeten Dioskoros, som for øvrig også var advokat, har på baksiden av fragmentet skrevet en liste over summer han skyldte folk. ”Listen over diverse utgifter” har han kalt den. Helt nederst på listen har han også notert ned noen klær bestilt til Sofia, som var hans kone, forteller Stolk.

- Det var vanlig å skrive bakpå brev den gangen, sier Maravela. - Når et brev var lest, brukte man den neste tomme baksiden, der bare adressen sto fra før, til å notere, for eksempel lister over ting eller utkast til dokumenter.

Gir ny kunnskap om kristendommen

Papyrusfragmentet med brevet og listen bakpå er et viktig bidrag til Dioskoros-forskningen. Det mest verdifulle ligger i forbindelsen mellom de tre: Sourous-klosteret, Dioskoros og Ammonios. Det fins allerede dokumenter om alle disse, men den forretningsmessige forbindelsen dem imellom er ny.

Anastasia Maravela (t.h.), professor i gresk ved UiO, leder teamet som forsker på papyrene i Universitetsbiblioteket i Oslo. Med i teamet er blant andre doktorgradsstudent Joanne Vera Stolk (t.v.). Her med fragmentet som viser seg å gi viktig ny kunnskap om antikkens siste poet. (Foto: John Hughes)

- At Dioskoros trolig hadde kontakt med Apa Sourous-klosteret på et forretningsmessig plan, er ikke tidligere dokumentert av andre kilder, sier Maravela.

Papyrusfragmentet føyer seg til en stor gruppe tekster som dokumenterer på detaljnivå livet og virket til Dioskoros. De håndskrevne diktene til antikkens siste poet, skrevet på papyrus, ble funnet i en krukke i 1905 og fins i dag på biblioteker og museer verden rundt. Forskningsteamet ved UiO samarbeider blant annet med en Dioskoros-spesialist ved Sorbonne-universitetet i Paris, Jean-Luc Fournet.

- Vi vet også om Dioskoros at hans landsby, Afrodito, hadde problemer med å betale inn skattene som keiseren krevde, og at Dioskoros dro til Konstantinopel. Sannsynligvis var han leder for en delegasjon til keiseren. Brevet som nå er dechiffrert, bekrefter det vi vet fra andre kilder, at Dioskoros selv eide land og dyrket jord. I tillegg indikerer det at han kanskje også dyrket jord som tilhørte Apa Sourous-klosteret.

Brevet gir også, i likhet med mange andre papyrusfragmenter, ny kunnskap om kristendommen som et historisk fenomen.

- Det forteller oss blant annet at klostrene ikke bare var åndelige institusjoner, men at de også var dypt involvert i det sekulære livet, i dette tilfellet jordbruket, sier Maravela.

Mye av kunnskapen om Dioskoros og hans liv og hverdag har han selv sørget for å gi. Antikkens siste poet skrev nemlig poesi om sin samtid.

Også nytt om keiser Septimius Severus

Papyrus ble brukt over hele middelhavsområdet, men det er bare i Egypt papyrene har overlevd uten å gå i oppløsning, takket være den tørre ørkenvinden hamsin som sørget for å dekke papyrene med helt tørr sand. Papyrustekstene er det nærmeste vi kommer menneskene som levde i antikken.

- Papyrene er originale kilder og derfor svært viktige for både filologer og historikere og andre, påpeker Maravela. - Men fragmentene har mange hull. Det er nødvendig å lese parallelle tekster for å fylle inn det tapte.

Forskningsteamet ved UiO skal publisere i alt to bind med kommenterte utgaver av fragmenter fra Oslo-samlingen. Tekstene skal ikke bare oversettes og utstyres med noter som forklarer og kommenterer språk og innhold. Tekstene skal også settes inn i en historisk, språklig og kulturell sammenheng.

- Her fins fortsatt mye gåtefullt og uoppdaget. Noe av det siste vi har funnet er to fragmenter som viser seg å høre sammen.  Det ene dokumenterer keiser Septimius Severus sitt besøk i Egypt. Det er en rettsavgjørelse sendt fra Syria, og det er datert. Vi vet at keiseren besøkte Egypt i år 199 til 200, og at han deretter ble i Syria i to år, forteller Maravela.

Et annet viktig fragment viser seg å være et kristent anbefalingsbrev fra slutten av 200-tallet eller begynnelsen på 300-tallet. Det angår en ung gutt og en annen person, sannsynligvis guttens far. Gutten karakteriseres som troende og faren som ”under katekese”. Brevet er undertegnet av en lang rekke personer som antagelig er funksjonærer og medlemmer i en kristen menighet.

- Brevet dokumenterer på en unik måte kristendommens utbredelse i Egypt, slår Maravela fast.

Powered by Labrador CMS