Hvor godt rustet er de ansatte i Nav til å få folk ut i arbeid? Forskere ved OsloMet har forsket på hva de ansatte selv mener. (Illustrasjonsbilde: Shutterstock / NTB Scanpix)
Hvor godt rustet er de ansatte i Nav til å få folk ut i arbeid? Forskere ved OsloMet har forsket på hva de ansatte selv mener. (Illustrasjonsbilde: Shutterstock / NTB Scanpix)

Nav-ansatte mener de vet for lite om arbeidsmarkedet

De som jobber i Nav skal ha kjennskap til både arbeidsmarkedet og den enkelte bruker. Men den største utdanningsgruppen, sosialarbeiderne, mener de selv vet for lite om det første.

Publisert

Hvert år får norske Nav-kontorer over syv millioner besøk. Faktisk går en tredjedel av hele statsbudsjettet vårt til Nav.

– Samfunnet forventer at de ansatte der gjør jobben sin. Nav har som mål å få flere i arbeid og færre på stønad, forteller Talieh Sadeghi.

Hun er forsker ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet og har sammen professor Silje Bringsrud Fekjær forsket på hvor godt rustet de ansatte i Nav er til å få folk ut i arbeid.

Må kjenne både arbeidsmarkedet og den enkelte bruker

Sadeghi forteller at det de siste årene har vært økt fokus på om Nav faktisk klarer å aktivere brukerne sine, og om de lykkes med å få flere i arbeid.

Men hva bør de ansatte kunne for å få folk i jobb?

– For å få folk i jobb trenger man to typer av kompetanse; brukerkompetanse og markedskompetanse, sier Sadeghi.

Brukerkompetanse handler om hvordan Nav-ansatte møter brukerne. Det innebærer det relasjonelle arbeidet; å kommunisere, håndtere konfliktfylte situasjoner og kjenne brukeren.

– Klarer de Nav-ansatte for eksempel å se enkeltindividet og skreddersy et opplegg som passer den enkelte bruker? Det er en del av brukerkompetansen, forteller Fekjær.

Markedskompetanse handler om kjennskap til arbeidsmarkedet. Om å vite hvordan arbeidsgiver tenker og hvor det er behov for arbeidskraft.

For å få folk i arbeid kreves altså det som på fagspråket kalles arbeidsinkluderingskompetanse blant ansatte i Nav. Det innebærer å ha kjennskap til både arbeidsmarkedet og å forstå den enkelte bruker.

Ulik utdanningsbakgrunn blant Nav-ansatte

De ansatte i Nav har ulik utdanningsbakgrunn. Rundt tretti prosent er utdannet innen sosialt arbeid, dette er det største yrkesgruppen. Det omfatter først og fremst sosionomer, men også barnevernspedagoger, velferdsvitere og vernepleiere.

– Det er antatt at de med sosialfaglig bakgrunn har den mest relevante utdanningen for å jobbe i NAV, sier Fekjær.

– Men vi vet lite om hva slags kompetanse sosialarbeiderne og andre ansatte har med seg inn i etaten, forteller Talieh Sadeghi.

Derfor ønsket Talieh og Fekjær å undersøke om det var forskjeller mellom sosialarbeiderne og ansatte med annen utdanningsbakgrunn når det gjelder inkluderingskompetansen.

Sosialarbeiderne har mindre tiltro til egen kompetanse

Forskerne ba de ansatte i Nav vurdere egen kompetanse. De fant ikke forskjeller mellom sosialarbeiderne og de andre ansatte når det gjaldt brukerkompetanse.

– Men de Nav-ansatte uten sosialfaglig bakgrunn rapporterte at de har bedre markedskompetanse enn sosialarbeiderne.

– Forskjellene er små, understreker Sadeghi.

Siden sosialarbeiderne er den største yrkesgruppen antas de altså å ha den mest relevante bakgrunnen. De resterende sytti prosentene har gjerne en utdanning innen samfunnsfag, humaniora, helsefag, juss og annen mindre relevant bakgrunn.

Har de egentlig mer kjennskap til arbeidsmarkedet?

– Ja, egentlig er dette litt overraskende, sier Sadeghi.

Flere mulige forklaringer

Hva skyldes disse forskjellene? Det kan være flere forklaringer på hvorfor sosialarbeiderne skårer seg selv lavere på markedskompetanse.

– De som ikke har sosialt arbeid i sin utdannelse, møter kanskje mer nøytralt opp i Nav og har derfor mer fokus på arbeidsmarkedet, sier Sadeghi.

Forskerne forteller at andre studier viser at majoriteten av de ansatte støtter opp om arbeidslinja, men oppslutningen er noe lavere blant ansatte med sosialarbeiderutdanning.

Arbeidslinja er et begrep som blir brukt i sosialpolitikken og innebærer at folk skal stimuleres til å arbeide framfor å leve på trygd eller sosialhjelp.

– De med sosialfaglig bakgrunn vil i mindre grad enn sine kolleger omfavne arbeidslinja og etterstreber dermed i mindre grad å tilegne seg markedskompetanse, sier Sadeghi.

Fekjær forteller at en annen forklaring kan være at ansatte i Nav med sosialfaglig bakgrunn kan ha høyere standarder.

– Det er fullt mulig å tenke seg at sosialarbeiderne i utgangspunktet har høyere krav til kompetanse både med tanke på bruker- og markedskompetanse, fordi de i større grad er inne i faget.

– Når det kommer til brukerkompetanse blir imidlertid de høyere kravene utjevnet av at de også opplever å ha reelt høyere brukerkompetanse, fordi de er utdannet i det, sier Fekjær.

Færre sosialarbeidere i Nav

– Sosialt arbeid som profesjon kan risikere å miste sin posisjon i arbeidsmarkedet, understreker Sadeghi.

Det kan se ut som vi allerede begynner å se tendenser til det, forteller de to forskerne.

– Tall fra SSB kan tyde på at andelen sosialarbeidere i Nav er i ferd med å minke, sier Sadeghi.

Nav har endret profil fra sosialtjenestens tid. Det er i dag mer fokus på arbeidsliv, på å få flere i arbeid og færre på stønad.

– Den minkende andel sosialarbeidere i Nav kan være relatert til våre funn, forteller Sadeghi.

– Det kan virke som sosialarbeidernes kompetanse ikke er like etterspurt.

– I og med at Nav er en viktig arbeidsplass for sosialarbeidere, må man vurdere om dette svekker deres muligheter på arbeidsmarkedet, sier Fekjær.

Viktig å tilpasse både opplæringen og utdanningen

– Inkluderingskompetanse består av to forskjellige typer kompetanse. Det må det tas høyde for når man utarbeider kompetansestrategier for Nav.

– Så lenge Nav rekrutterer såpass bredt, hviler det et ansvar på etaten om å utarbeide langsiktige, realistiske og gode kompetansestrategier for å kunne ivareta kompetansebehovet til ansatte, understreker Sadeghi.

Forskerne understreker at Navs organisering er annerledes enn for eksempel lærere og sykepleiere hvor viktige kompetansebehov kan reguleres og tilegnes gjennom utdanningene.

– Et sykehus og en skole kan forvente at utdanningsinstitusjonene gjør denne oppgaven. Det samme kan ikke Nav gjøre, sier Fekjær.

– Dersom sosialarbeiderne ønsker å opprettholde sin posisjon i arbeidsmarkedet hos Nav bør de som utdanner sosialarbeidere også ta høyde for denne tosidigheten når de vurderer hvordan de skal formidle kunnskapen til studenter, avslutter Talieh Sadeghi.

Referanse:

Talieh Sadeghi og Silje Bringsrud Fekjær: Frontline workers’ competency in activation work. International Journal of Social Welfare. 2018. doi: 10.1111/ijsw.12320. Sammendrag.